Oslo | Hans Geelmuyden - 25/06

Korthus

30. mai ble sesong 5 av «House of Cards» lansert med 13 nye episoder på Netflix. Anmelderne var over seg, og ga terningkast 5. De mente denne sesongen var den beste siden starten. Jeg er sterkt uenig. Sesong 5 er dårlig såpeopera. Hvis du vil spare 13 timer kan du lese spoiler i bunnen av denne teksten.

Jeg har vært en troende i menigheten «House of Cards». Fakta og fiksjon har gått hånd i hånd gjennom alle sesongene. Alle som er interessert i maktspill, har sett paralleller til virkeligheten.

Illustrasjon: Fredrik Edén

Jeg har vært en troende i menigheten «House of Cards». Fakta og fiksjon har gått hånd i hånd gjennom alle sesongene. Alle som er interessert i maktspill, har sett paralleller til virkeligheten. Regissør Beau Willimon har styrt de fire første sesongene med sikker hånd. Formålet har vært å underholde. Etter at Trump ble valgt til president valgte Willimon virkeligheten. Nå driver han en gressrotkampanje mot den sittende presidenten, men mye tyder på at han fortsatt har en finger med i «House of Cards». Jeg mistenker at formålet nå ikke først og fremst er å underholde, men å ramme Trump. Det gjør sesong 5 forutsigbar.

“Noen sier de ikke lenger ser forskjell på CNN og «House of Cards», og jeg er enig i at sjangerblandingen kan være påfallende”

Noen sier de ikke lenger ser forskjell på CNN og «House of Cards», og jeg er enig i at sjangerblandingen kan være påfallende; Nyhetsjournalister stjeler dramaturgiske virkemidler fra «House of Cards» på samme måte som produsentene av «House of Cards» stjeler fragmenter fra virkeligheten. Da kan det være greit å minne om at media er en del av underholdningsindustrien, og at amerikansk demokrati ikke er et enevelde.

Vi har lenge sagt om «House og Cards» at virkeligheten overgår fiksjonen. I sesong fem prøver regissørene å overgå seg selv. I de fire første sesongene var «House of Cards» et intrikat og smart politisk kammerspill. I sesong fem blir serien en plump såpeopera med stump vold og pinlige sexscener. I perioder blir historien så komplisert, at den blir vanskelig å følge. Når fortidens synder nøstes opp, er det ikke alltid lett å huske hva som skjedde i sesong to, episode åtte som du så for tre år siden. I tidligere sesonger har skuespiller Kevin Spacey klart å balansere rollefiguren Frank Underwood som sjarmerende monster. I fire sesonger har jeg lurt på min egen moral, når jeg gang på gang har vært villig til å tilgi svinepelsen. I sesong fem er Frank Underwood bare monster. Det er ikke mulig å sympatisere med ham lenger. Med ett stiller jeg meg likegyldig til serien, og mister interessen.

Til og med Claires frisyre var bedre før.

Korthuset faller sammen.

Hold fast og hold ut!
Hans Geelmuyden

SPOILER:

Hvis du vil unngå å kaste bort 13 timer av livet ditt, kan du lese et kort sammendrag av sesong 5 her;
Ekteparet Underwood driver valgkamp. Frank stiller som president, Claire som visepresident. Tilliten til Frank Underwood smuldrer, og alt tyder på at han kommer til å tape valget. I et forsøk på å sikre to vippestater, fingerer Underwoodene terror. Det hindrer nederlaget, men er ikke nok til å sikre seier. Frank Underwood benytter alle triksene i boken for å sikre makten, men motkreftene er sterke. Ryktene går om at terroren var fingert. Kontrollkomiteen i Kongressen initierer riksrettssak. Presse og politiske motstandere graver i Frank Underwoods historiske synder. Det er mye å ta i. Presset på presidentparets innerste krets øker. Claire dreper sin elskede taleskriver. Rådgiver LeeAnn Harvey blir først avsatt, så trafikkdrept. Pressetalsmann Seth Meyers mister jobben. Doug Stamper påtar seg ansvaret for drapet på Zoe Barnes. Avslutningsvis trekker Frank Underwood seg som president, og Claire innsettes. Claire har lovt å benåde sin mann, men ombestemmer seg. Slik sluttet episode 13 i sesong 5.
Nå har du 13 ekstra timer å gjøre noe spennende eller morsomt i sommer.

God sommer!