Brussel | 12/05

Brusselbrevet uke 19

Det digitale indre marked, ny EU-ambassadør i Norge, europeisk lederskap for globalisering, TTIP, vårens viktigste møte mellom Norge og EU, Paal Frisvold kommenterer Europaparlamentets flyttekarusell, ukens spis.

 

Brusselbrevet

Mailchimp_euflagg

Stor fart i det digitale indre marked

Onsdag skisserte Kommisjonen nye tiltak innen dataøkonomi, cybersikkerhet og digitale plattformer, og oppfordret Rådet og Europaparlamentet til å akselerere behandlingen av eksisterende forslag, særlig innen telekom. Samme dag nominerte Bulgaria Mariya Gabriel til ny kommissær, som trolig vil tildeles den digitale porteføljen. I andre halvdel av 2017 vil Rådets estiske formannskap ha det digitale Europa som et av fire prioriteringsområder.

 

Ny EU-ambassadør til Norge

Denne uken ble Thierry Béchet utpekt til å ta over etter Helen Campbell som EUs ambassadør til Norge fra 1. september. Béchet har studert ved College of Europe, og har nesten 30 års erfaring med EUs utenrikspolitikk, sist som EUs permanente representant til OSSE i Wien. EUs utenrikstjeneste har 144 delegasjoner rundt om i verden, og ambassadørposten til Norge skal ha vært blant de mest ettertraktede i denne runden. Vi gleder oss til å få nok en dyktig EU-diplomat i stillingen!

 

Europeisk lederskap

Kommisjonen la onsdag frem et notat om hvordan Europa kan styre globaliseringen til sin fordel. Det legges vekt på at Europa må ta ansvar for å skape en bedre balanse mellom globaliseringens utfordringer og muligheter, både i og utenfor EU. Kommisjonen vil gi borgerne bedre beskyttelse og innflytelse gjennom sosial politikk og livslange utdannelsestilbud.

Les Geelmuyden Kieses Ulrik Hallén Øens artikkel om å redde globaliseringen fra populistene i gårsdagens Agenda Magasin.

 

Hvordan gjenopplive TTIP

USAs tidligere ambassadør til EU, Anthony Gardner, oppsummerer årevis av debatter med interessegrupper fra 16 EU-land i dagens Politico – og viser hvordan erfaringene hans kan brukes under fremtidige forsøk på å gjenoppta TTIP-samtalene.

 

Vårens viktigste møte mellom EU og Norge
Tirsdag avholdes årets første møte i EØS-rådet. Konfliktene står om innskuddsgarantidirektivet, det tredje postdirektivet, havstrategidirektivet, offshoredirektivet, og de resterende delene av telekompakken fra 2009. Partene skal også diskutere klimapolitikk, Arktis og Brexits konsekvenser for EØS-samarbeidet.

 

Stort sett fornøyd med Norges kontroll med animalske biprodukter Norge sørger for det meste for at animalske biprodukter håndteres og behandles i tråd kravene i EØS-avtalen, dog med enkelte mangler. Det mener EFTAs overvåkningsorgan etter å ha gjennomført en inspeksjon i Norge i februar.

 


Brexit Corner

Fish & brits

Fiskeripolitikken har vært et sentralt tema i Brexit-diskursen i Storbritannia. Nå slår UKIPs pamfletter om å ta tilbake sine “stjålne hav” sprekker. Britene spiser nemlig mindre fisk enn det europeiske gjennomsnittet, og har ikke et stort nok nasjonalt marked for sjømat. Ifølge Politico kan den britiske regjeringen derfor bli nødt til å gi fiskefartøyer fra EU tilgang til britiske farvann i bytte mot at britiske fiskere får tilgang til verdens største marked for sjømat.

Screen Shot 2016-04-14 at 15.54.41

Velkommen til 17. mai-feiring på Brusselhuset

17. mai er det meldt 24 grader og sol i Brussel. Kom til Brusselhuset og feir nasjonaldagen med Sintef, NTNU, Universitetet i Bergen og Geelmuyden Kiese i sol og varme! Lagquiz med flotte premier fra Thon Hotel. Vi åpner dørene 17:30.

 

Europaparlamentet holder plenumsmøter i Strasbourg.

  • 15. mai: Plenumsdebatt om EUs samholdspolitikk, FinTech, mattrygghet og reduksjon av matavfall. Europaparlamentet, Strasbourg.
  • 15. mai: Den europeiske økonomiske og sosiale komité (EESC) holder offentlig høring om energigjenvinning av avfall. Brussel.
  • 16. mai: Plenumsdebatt om Norges avtaler med EU. Europaparlamentet, Strasbourg.
  • 18.–19. mai: Konferanse i Den europeiske teknologi- og innovasjonsplattformen for solceller. Brussel.

 

Europaparlamentets flyttekarusell

Bortkastede ressurser og unødvendige CO2-utslipp. Å forflytte Europaparlamentet én uke hver måned fra Brussel til Strasbourg virker dumt, en flyttekarusell som ifølge EUs svar på Riksrevisjonen koster ca 114 millioner euro per år.

Med valget av Emmanuel Macron er det mange som øyner muligheten til å få slutt på sløseriet. En reformvillig fransk president kan kanskje gå med på hestehandler, dersom han skal forhandle frem andre vesentlige reformer.

Hva er så årsaken til at alle EUs medlemsland valgte Strasbourg som hovedsete for Europaparlamentet?

Symbolikken ved at EUs demokratiske valgte institusjon ligger i et område hvor Europas hyppige og brutale konflikter har utspilt seg, peker seg ut. Medlemslandene er også ute etter å ha en eller annen EU-institusjon på sitt territorium – som et symbol på at de er en del av det omfattende samarbeidet. EUs maritime sikkerhetsbyrå ligger i Lisboa, flysikkerhetsbyrået i Køln, kjemikaliebyrået utenfor Helsinki og mattrygghetsbyrået i Parma, bare for å nevne noen.

Det er heller ikke dumt at de folkevalgte må flytte på seg. Slik kan de få andre perspektiver og inntrykk, og en bedre forståelse av virkeligheten. Immobilitet kan lede til likegyldighet. Selv i vår egen andedam klages det ikke sjeldent på sentralisering i Oslo-gryta. Det ville kanskje ikke vært så dumt om Stortinget befant seg i Tromsø, Trondheim eller Bergen én uke i måneden?

Det aller viktigste argument for å opprettholde turen mellom Brussel og Strasbourg, sett i norske øyne, er som følger:

Når parlamentarikerne og deres assistenter beveger seg fra én by til en annen åpner det seg en oase av muligheter for oss som ikke har egne representanter eller ansatte å treffe, møte og fremme våre synspunkter.

Den muligheten må vi ikke miste!
Paal Frisvold Daglig leder, GK Brussel

 

Tommel opp

Ukens spis:

Den italiensk-belgiske hybriden Fin de Siecle frister med belgiske klassikere som carbonnade og tarte tartin i nærheten av De Brouckere. Vi vet ikke hvilket århundre det refereres til i navnet, men her kan du verken forhåndsbestille bord eller betale med kort. Ulempene til tross, Fin de Siecle er populært nok til at det står kø langt ut på gaten til både brunsj- og middagstid. Blide servitører, generøse porsjoner og autentiske smaker.