Tilbake til nyhetsbrev
Illustrasjon: Fredrik Edén
  • contact




Nyhetsbrev

november 14, 2021

Hestehandleren fra Hedemarken

Nå skal Sp/Ap regjeringen bli enig med SV om statsbudsjett for 2022. Forslaget fra regjeringen bar preg av symbolpolitikk fra Senterpartiet. Man kan spørre om Vedum har registrert at valget er vunnet? Vil Vedum også i årene fremover være mer opptatt av Senterpartiets beste enn av Norges?

Etter at Jens Stoltenberg plasserte SV leder Kristin Halvorsen i finansministerstolen i 2005, har det vært god latin å gi denne jobben til partilederen i det nest største regjeringspartiet. Erna Solberg gjorde det samme med Siv Jensen. Både Halvorsen og Jensen gjorde en god jobb for Norge, men begge mistet partiene sine i prosessen. Den feilen tror jeg ikke Vedum kommer til å gjøre. Jeg tror Vedum kommer til å være Senterpartiets finansminister, og bruke posisjonen til å bygge partiet sterkere. Derfor tror jeg heller ikke at Vedum og Senterpartiet er så opptatt av å tilfredsstille SV som de later som. For Senterpartiet kan det være mer å hente på å kjøre slalåm i Stortinget. Glem ikke at Senterpartiet er et parti for jordeiere, og at partiet er grunnleggende nasjonalistisk og reaksjonært. SP og SV kan nok late som de liker hverandre, men kjærligheten stikker ikke dypt.

Journalist Jo Moen Bredeveien hadde en interessant kommentar i Dagsavisen 4/11 der han skriver at Vedum en gang fortalte rådgiverne sine at det ikke var folk som dem Senterpartiet skulle jobbe for.

– Dere trenger ikke politikk, sa Vedum, og la til at rådgiverne hans trolig ville klare seg uansett. En Sp – Ap basert regjering skal ikke arbeide for «de mobile og tilpassede med utdanning fra universitet og mer eller mindre fine stillinger som har flyttet til hovedstaden», sa Vedum.  Denne karakteristikken passer godt på SVs velgere. Vedum mener det er de andre Senterpartiet skal jobbe for.

I utgangspunktet har jeg sans for Vedums resonnement. Slik jeg ser det er politikken den eneste arena der svake grupper kan få regulert sine interesser. Langt på vei er det da også det som har skjedd i Norge etter krigen. I Norge i 2021, henter som kjent 1/3 sin lønn i offentlig sektor, og 1/3 har NAV som viktigste inntektskilde. Det betyr at 2/3 av oss allerede har sugerør i statskassen. Er Vedums mål at den siste tredjedelen også skal bli avhengig av Staten? Som historikeren Lewis Mumford påpekte vil rasjonelle aktører ofte velge behag fremfor frihet og selvstendighet.

Det økonomiske handlingsrommet etter at det er satt av midler til Folketrygden er lite de neste fire årene. Da er det ganske smart å definere «vanlige folk» som en ganske liten gruppe som gir god uttelling i stortingsmandater. Derfor tror jeg Senterpartiets definisjon av «vanlige folk» begrenser seg til bønder og noen folk i distriktene. Landbruket sysselsetter ikke mer enn 45 000 mennesker, og i Nord Norge bor det bare 485 000 mennesker, eller 9% av landets befolkning. Til gjengjeld har landsdelen 20 stortingsrepresentanter, og av dem er kun 5 borgerlige. Med målrettet pengebruk mot disse minoritetene, kan Vedum utnytte valgordningen vår, og kjøpe maksimalt antall stortingsrepresentanter med minimal pengebruk. Med 40% av stemmene fikk Sp og Ap 45% av stortingsmandatene ved valget i september i år.

Statsbudsjettet som ble lagt frem mandag minner sterkt om velgerkorrupsjon. Her betaler den nye regjeringen tilbake til velgere i distriktene, og til LO som støttet dem med 40 millioner kroner i valgkampen. Det er ikke nødvendigvis bønder og nordlendinger som «trenger politikk». Det er nok heller slik at Sp og Ap trenger bønder og folk i distriktene.

Hold fast og hold ut!
Hans Geelmuyden

Nyhetsbrev