Mistillitsreformen

Margrethe Geelmuyden Partner og seniorrådgiver
Illustrasjon: Fredrik Edén

Senterpartiet har kastet de private PR-byråene ut av offentlige etater. Det skal spare penger og gi mer «ærlig» kommunikasjon. Regjeringen kan nemlig kun stole på folk som jobber i staten. Eller forresten… ikke de heller. Velkommen til regjeringens mistillitsreform.

Skal vi tro Senterpartiets parlamentariske nestleder Geir Pollestad er det på høy tid at embetsverk og statlige virksomheter slutter å lure politikerne ved hjelp av PR-byråer.

Pollestad har nemlig oppdaget ugler i mosen. Til NRK Helgemorgen 23/10 forteller han om en skjellsettende opplevelse: som stortingsrepresentant ble han oppringt fra en PR rådgiver som stilte ham spørsmål på vegne av Statskog, et ledd i selskapets strategiprosess. Dette fant Pollestad uhørt, og et soleklart bevis på at PR-byråer straks må ut av all offentlig virksomhet.

I tillitsreformens og desentraliseringens navn strammer derfor regjeringen grepet om etater og offentlige virksomheter. Fagfolkene i etatene skal ikke lenger selv bestemme hva de trenger av profesjonell kommunikasjonsbistand. Det vil gi mer «ærlig» kommunikasjon, sier Pollestad. Det som etatene har på hjertet, overfor publikum eller politikerne, må de formidle uten nymotens hjelp fra et byrå. Det vil si – de kan få lov til å ansette hjelpen. Men hvilken kommunikasjonshjelp skal de ansette? I byråer jobber et mangfold av disipliner sammen for å løse oppgaver. Hvis hver etat skal ha sin egen skribent, designer, filmregissører, medietrener, journalist, animatør, politiske analytiker, osv, blir det svindyrt for skattebetalerne. Derfor ender vi opp med et embetsverk som får færre og dårligere virkemidler til å utføre sitt oppdrag overfor samfunnet.

Senterpartiet stoler altså ikke på at embetsverket har vett eller integritet nok til at informasjon de legger frem for politikerne er ærlig, korrekt og faglig solid. Og de stoler ikke på at kommunikasjonsrådgivere etterstreber presis og riktig informasjon. De stoler åpenbart heller ikke på at politikerne som mottar informasjonen er i stand til å vurdere innholdet kritisk. Det mest oppsiktsvekkende er imidlertid ideen om at kommunikasjon er et fag som hindrer ærlig dialog. Kanskje er det slik i Senterpartiet, men slik er det ikke i de fagmiljøene der jeg vanker. God kommunikasjon skaper forståelse og fremmer dialog. Det er ikke farlig. Det farlige er å lage fiendebilder av faglighet. Frykt og uvitenhet er en giftig kombinasjon.

Vi trenger fagetater som informerer og utfordrer. De siste årene har verden med vantro sett ledende politikere mistenkeliggjøre faglighet. Å begrense muligheten til fagfolk i staten fra å fremme sitt syn og sin kunnskap overfor offentligheten, er å frata borgerne og politikerne tilgang på viktig informasjon.  Det er å svekke folkestyret, ikke å styrke det.

PR-vedtaket fra Hurdal forbyr også å ansette statssekretærer eller politiske rådgivere med fartstid fra PR siste året. Det vedtaket kan være ulovlig. Yrkesforbudet rammer individer vilkårlig. Ifølge arbeidsmiljøloven har en arbeidssøker krav på å bli vurdert etter saklige, objektive kriterier. At man har jobbet i PR bransjen kan ikke være en saklig begrunnelse for et jobb-nei, både fordi ansatte i PR-bransjen jobber med svært ulike oppgaver og fagområder, og fordi grensene er utydelige mellom de såkalte PR-byråene og selskaper som utfører tilsvarende oppgaver. De råeste lobbyistene i Norge jobber ikke i byrå, men i LO, NHO og Bondelaget. Advokatkontorer driver også med lobbyvirksomhet, det samme gjør selskaper som Equinor, Hydro og DnB. De store redaksjonene som VG, DN og Aftenposten har søsterselskaper som produserer og selger innholdsartikler for både kommersielle og politiske formål. Det finnes ingen saklig grunn til at en PR-rådgiver i et byrå som har åpne kundelister skal være mer diskvalifisert enn alle disse.

Vedums mistillitsreform har vært vellykket for Senterpartiet. Den har sklidd forbi politiske motstandere og avis-kommentariatet nesten uten at noen har løftet et øyenbryn. Senterpartiet må være fornøyd med sitt yrkesforbud og sin begrensing av etatenes mulighet til å nå ut. De har mistenkeliggjort PR bransjen og faget og dunket inn en seier med et autoritært vedtak som rammer vilkårlig, og som vil svekke dialog mellom fagetater og borgere.

Vedum har nå erfart at populisme funker. Politiske motstandere og kommentariatet kan jo reflektere over hvem eller hva som blir det neste. Når ingen sier fra, er det jo bare å fortsette.