Vennetjenester

Hans Geelmuyden Eier og styreleder i Geelmuyden Kiese Gruppen

På nytt er det støy i forbindelse med overganger fra kommunikasjonsbyrå til politikk. I den sammenheng er det interessant å drøfte hva kommunikasjonsbyråer tilbyr.

Dialog mellom folk og politikere er en forutsetning for demokratiet. Det nye er at dialogen profesjonaliseres.  I det korporative Norge skjer påvirkningsarbeidet i hovedsak mellom forvaltningen og tusenvis av interesseorganisasjoner og NGOer. I Norge var Geelmuyden Kiese først ute med profesjonell hjelp til myndighetskontakt tidlig på nittitallet. Det var da lobbydebatten startet.

Det er ikke likegyldig hvordan man arbeider med myndighetskontakt. Vi kan dele det i tre modeller; Medvirkning, påvirkning og vennetjenestemodellen. Den første modellen er bærekraftig. Den siste innebærer utilbørlig påvirkning og grenser mot politisk korrupsjon.

Det norske demokratiet ønsker medvirkning velkommen. I åpne prosesser inviteres interessenter inn for å være med å opplyse politikk slik at Stortinget kan fatte gode beslutninger. Bedre informasjon gir bedre beslutninger og bedre samfunn. Innenfor denne modellen tilbyr GK kunnskap om beslutningsprosessene, og gir råd om hvordan kunden best kan legge frem sin sak. Vi hjelper kunden å medvirke åpent og effektivt. Min tidligere kollega Gunnar Mathisen sier at den virkelig gode lobbyist er en som ikke bare kommer tidlig inn i beslutningsprosessen for å påvirke sin sak; han eller hun kommer med selve saken. I boken «Gjennomslag – Hvordan få myndighetene i tale» beskriver Gunnar medvirkningsmodellen i detalj. Denne kronikken er en kortversjon; https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/P9a4qR/sju-raad-for-aa-unngaa-aa-bli-lobbytaper

I vennetjenestemodellen derimot, er relasjonen selve tjenesten. Det er fristende for et byrå å selge en historie om at byrået har nettverk inn i politikken, fordi mange næringslivsledere lar seg fascinere av det. Gang på gang har vi opplevd at kunder kommer til oss fordi de har gått på limpinnen til et kommunikasjonsbyrå som tilbyr nettverk, men som ikke har hjulpet dem å få resultater. For en næringslivsleder som ikke kan så mye om politikk, høres kontaktnett i politikken besnærende. Slike næringslivsledere tenker vel at det er i politikk som i business; snakk med sjefen, så ordner det seg. Men slik er det absolutt ikke. Norsk politikk utformes i hovedsak i åpne, nitide prosesser i partiene, og av et nøytralt embetsverk. Derfor er tilliten høy mellom nordmenn og institusjonene våre.

Problemet er altså ikke at den norske modellen er korrupt. Problemet er at noen kommunikasjonsbyråer feilaktig selger seg inn som om den er det. Forfatter Aage Sivertsen beskriver problemet godt i boken «Arbeiderpartiets maktspill». I kapittel 10 «Lot Ap seg kjøpe av First House?» dokumenteres spillet om Troms Kraft. Spillet ble kjent, fordi saken etter hvert ble anmeldt og etterforsket av politiet. I anstendighetens navn skal sies at saken ble henlagt «på grunn av bevisets stilling».

First House har vært rådgivere for Hurtigruten fra februar i år, gjennom koronaen og frem til i dag. I likhet med hele Norge har vi fulgt Hurtigrutens krisekommunikasjon med undring. Nå er rederiet under politietterforskning. Det blir interessant å se hvordan politiet vurderer informasjonshåndteringen.  

Hold fast og hold ut!

Hans Geelmuyden