Førstestatsadvokat Eriksen presenterte meget tidlig «Transocean-saken» som «Norgeshistoriens største skattesak». Eriksen har alltid vært flinkere til å prosedere sakene sine i media enn i domstolen. For noen uker siden trakk Økokrim hele straffesaken mot sentrale rådgivere. Dette skjedde etter at Økokrim hadde tapt i flere rettsinstanser. Slik er «Norgeshistoriens største skattesak» blitt til «Norgeshistoriens største mageplask».
GK ble engasjert av Transocean som kommunikasjonsrådgiver i mars 2008. Da jeg møtte Transocean først gang, innrømmer jeg at mitt syn på selskapet var preget av Eriksens årelange medieprosedyre, og kartet av riggen «Polar Pioneer» som ble tauet ut og inn av norske farvann. Derfor forstår jeg godt at sentrale politikere på Stortinget også har latt seg forlede av Eriksens forførende retorikk og fortellerglede. Det bør de ikke. Jeg håper politikerne på Stortinget leser seg grundig opp på hva «Transocean-saken» handler om før de møter Eriksen onsdag. Saken er meget kompleks, og det er ikke sikkert at «Transocean-saken» er særlig godt egnet til å kaste lys over «hvordan de multinasjonale selskapenes skattekonstruksjoner utfordrer Norge». Til informasjon er Transocean børsnotert og transparent. I Transhav strukturen har effektiv skattesats i perioden 1996 – 2002 vært 29,7 %, og salget av riggen Polar Pioneer ble riktig beskattet med 35% i USA.
Derimot reiser saken en rekke andre interessante, prinsipielle spørsmål;

• Samrøre mellom skatteetat og Økokrim. Når er skatteetatens folk Økokrim, og når er de skatteetat?
• Er det greit at Staten ved Økokrim eller skatteetat kjemper med nebb og klør for å nekte forsvarerne dokumentinnsyn?
• Bør Økokrim både etterforske og påtale samme sak?
• Har Økokrim tilstrekkelig kompetanse til å håndtere kompliserte internasjonale skattesaker?
• Har førstestatsadvokat Eriksen tilstrekkelig kompetanse til å være førstestatsadvokat?
• Hvorfor stanset ikke riksadvokat og Økokrims ledelse straffesaken tidligere?

Dette er de sentrale spørsmålene «Transocean-saken» reiser.
Det er ikke riktig å fremstille «Transocean-saken» som Morten Eriksens ensomme kamp mot overmakten. I perioden 2005 til 2015 har 20 personer arbeidet med saken i Økokrim, 22 personer i skatteetaten, og 5 hos regjeringsadvokaten. I tillegg har Økokrim leid inn 12 personer, blant annet 5 professorer som sakkyndige. Det blir 59 personer til sammen.
Jeg har lenge etterspurt et sterkere Økokrim, og oppfordrer på nytt norske politikere til å doble bevilgningene til etaten. Lav kompetanse og svak ledelse i Økokrim truer norsk rettssikkerhet. Økokrim bør ikke holde seg med førstestatsadvokater som har forlest seg på «Hardy guttene». Økokrim bør holde seg med ledende jurister som tar utgangspunkt i de lovene som finnes, og ikke i hvordan de skulle ønske lovene var.
 
Hold fast og hold ut.
Hans