På begynnelsen av dette årtusen arbeidet NHO for at arbeidslivets organisasjoner skulle slutte å gi pengebidrag til politiske partier. Basert på vedtak i NHOs Hovedstyre den 25. september 2000 ble partigavene gradvis avviklet fra 2000 med full virkning fra 2005.
Vedtaket som ble drevet frem av daværende NHO leder Finn Bergesen må karakteriseres som etterkrigstidens politisk mest naive. Som takk for innsatsen startet Gerd Liv Valla den lange valgkampen i forkant av stortingsvalget i 2005. Ved valgene i 2005, 2007 og 2009 har organisasjoner på arbeidstakersiden gitt de rødgrønne til sammen 50 millioner kroner. Til sammenlikning har ikke de borgerlige partiene mottatt 5 øre fra NHO. I 2012 ser vi et LO som er mektigere enn noensinne. NHO står igjen på sidelinjen. Nå vender også Høyre NHO ryggen.
“Votes count, resources decide”, skrev professor Stein Rokkan.  Norsk politikk etter 2005 viser at Rokkan har rett. Stortingsrepresentant Annette Trettebergstuen (AP) sa før påske at LO har fått alt de har bedt om siden 2005.  Trettebergstuen tar feil. LO har ikke fått, de har kjøpt, og LO har ikke bedt men betalt.
I følge snittet av alle gallupene i april manglet Høyre og Fremskrittspartiet bare 2 mandater på rent flertall i Stortinget hvis gallup var valg.  Mange later til å ta borgerlig seier i 2013 for gitt. Da glemmer de at statsminister Jens Stoltenberg er et politisk onemanshow, og at LO er blitt en politisk shopaholic. Hvis ingen er villige til å finansiere valgkamp for de borgerlige partiene i 2013, kan resultatet bli fire nye rødgrønne år. Når man ser hvor mye makt den norske Staten har, er det forunderlig at ikke givere står i kø, og at ikke valgkampmidlene fra private givere til de borgerlige mangedobles.
Hold fast og hold ut!
Hans