Forfatteren Henrik Langeland innleder sin siste bok «Fyrsten» med et sitat av Machiavelli, og et av undertegnede. Jeg er smigret! Riktignok er Machiavelli sitatet adskillig hvassere enn sitatet jeg presterer, men dog! Å havne i selskap med Machiavelli er å havne i godt selskap når man lever av å hjelpe oppdragsgivere å få gjennomslag. I Geelmuyden Kiese kaller vi det å flytte makt.
Langelands bok er en roman. Det er fiksjon. I fiksjonen styrer kommunikasjonsrådgiverne Norge. Når journalister dekker bransjen vår, dekker de den som om fiksjonen var virkelighet. Det er den heldigvis ikke. Kommunikasjonsrådgivere har ingen egen vilje. Vi sloss for våre oppdragsgiveres interesser. Det er legitimt. Jobben vår er å hjelpe oppdragsgivere å få relevant oppmerksomhet, bli forstått og få viljen sin. Noen ganger går veien om redigerte massemedier. Oftest ikke. Med digitalisering av informasjonsstrømmer har redigerte massemedier mistet informasjonsmonopolet. Digitaliseringen  åpner for nye kommunikasjonsformer som både er mer effektive, og som innebærer lavere risiko. Ny teknologi knuser massemedienes gamle forretningsmodell. Det er ikke kommunikasjonsrådgivernes skyld. Ikke skyt oss. Vi er bare pianister.
Men innimellom spiller vi fantastisk! Når vi lykkes kan vi hjelpe Kunnskapsdepartementet å få flere søkere til lærerhøyskolene, en liten kommune å få ny vei, en statlig etat å få økte bevilgninger over statsbudsjettet, en leder å omorganisere bedriften for økt konkurransekraft, en shampo å vinne nye markedsandeler, eller et børsnotert selskap å doble verdien sin i løpet av to måneder. Da er ikke gode råd dyre. De er billige, for verdiene vi er med å skape er store. Ledere i samfunns- og næringsliv vet det. Og resultater skaper oppmerksomhet. Derfor får vi den oppmerksomheten vi fortjener.
Kommunikasjonsrådgivere har ikke mer makt enn makten kunnskap gir oss. Men vi har makt nok til at bransjen vår fortjener et kritisk blikk fra journalistene. Derfor skal journalistene møte oss slik de møter all makt og alle kilder; med den største skepsis.
Hold fast og hold ut!
Hans