Tapt og funnet-meldinger, badetemperaturer sammen med reportasjer og innslag fra hele landet, det hele krydret med masse lett sommermusikk har i alle år vært oppskriften på Reiseradioen. Kjell Thue som var en av grunnleggerne, forklarte konseptets suksess slik; – Vi ville ut. Vi ville møte folk. Treffe dem der de bodde.  Vi som grunnla programmet la togskinnene. De togskinnene ligger der den dag i dag. Vognene som kjører på skinnene er modernisert mange ganger, men opplegget – resepten – hemmeligheten – er den samme. En lett folkelig programpost, forklarte Thue.
I 1961 fikk Arbeiderpartiet 46,8 % av stemmene. I motsetning til Reiseradioen treffer ikke lenger Arbeiderpartiet folk hjemme. Ved valget til høsten risikerer partiet for første gang siden 1927 å bli mindre enn Høyre. Partiet som etter krigen på sitt beste klarte å løfte stadig nye befolkningsgrupper ut av fattigdom, har mistet løfteevnen. Derfor har Arbeiderpartiet under Stoltenberg og Støre mistet sin folkelige appell. Det er blitt umoderne. Hvordan kunne det skje?
Den rødgrønne regjeringen sliter med å lage politikk. I viktige politiske saker er minst et av de tre partiene mot en hver endring. Økt pengebruk og flere offentlige løsninger er snart det eneste som samler. Resultatet er blitt 22 000 flere statsansatte fra 2005. Jeg har ingenting imot statsansatte. Problemet er statens manglende endringsvilje. I Statens medarbeiderundersøkelse som ble offentliggjort i uken som gikk, ga statsansatte uttrykk for stor tilfredshet med egen arbeidsplass. Det skjønner jeg godt. Staten fremstår som en deilig arbeidsplass med korte arbeidsdager og mange privilegier. I tett favntak med LO er Arbeiderpartiet blitt partiet for de statsprivilegerte. Privilegerte ønsker aldri endring. Derfor ønsker folk flest endring i september.
Men det er ikke bare endringsviljen det skorter på. Det står ikke bra til med endringsevnen heller. I medarbeiderundersøkelsen scoret «endringsprosesser» lavest. Og hvordan skal en regjering få til endring i en styringskjede med 17 departementer, 54 direktorater, 19 fylkeskommuner, 428 kommuner og 27 politidistrikt? Det er mildt sagt krevende.
Hvis vi skal bruke Kjell Thues metafor, la de som grunnla Arbeiderpartiet togskinnene. De ligger der den dag i dag, men hverken rutenettet eller vognene som kjører på skinnene er modernisert. I koalisjon med SV og Senterpartiet har ikke Arbeiderpartiet klart å finne nye løsninger på gamle problemer. Allerede i 2006 kalte den tyske forfatteren Enzenberger Norge for Europas største folkemuseum.  Regjeringen sliter med å ta i bruk ny teknologi. Løsningene blir mye stat og lite privat. Snart arbeider en tredjedel av arbeidsstyrken i det offentlige. Norge som land er blitt uregjerlig og lite fleksibelt.  Ganske umoderne rett og slett. På sikt truer dette oss mer enn krisen i Europa.
Jens Stoltenberg har funnet frem solbrillene. Jeg finner frem mine til helgen. God sommer.
Hold fast og hold ut!
Hans