Valg er viktige, men valgkamper har kun marginal betydning, skrev jeg i forrige ukebrev. I det vi går inn i en ny valgkampuke, viser fortsatt alle meningsmålingene klart borgerlig flertall.  Selv på Dagbladets måling sist lørdag, ville de borgerlige partiene ha fått 93 mandater på Stortinget, og de rødgrønne bare 75. Så langt har jeg altså mine ord i behold. Arbeiderpartiet har kommet dårlig i gang med valgkampen; en manipulert taxifilm, gjentatte skremsler, og en retorikk identisk med den partiet brukte i 2005 og 2009. Kontroll og regi erstatter åpen dialog og effektiv bruk av sosiale medier. Stoltenbergs blogg ble lagt ned for over et år siden, og kommentarfelt er borte fra Arbeiderpartiets hjemmeside. Men verst av alt; Det virker som Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg fullstendig undervurderer Erna Solberg.
I 2004 hadde Erna Solberg sittet som partileder i litt over et år. Hun hadde vært stortingsrepresentant siden 1989, og kommunalminister under Bondevik 2, men var en uerfaren partileder. I debattene var hun lett match for en debattsterk Stoltenberg. Det er hun ikke lenger. Erna biter fra seg. I duellene er det «even Steven». Han får fem, hun får fire. Etter at Per Kristian Foss kastet inn håndkledet i 2009, er Erna Solberg dessuten suveren i eget parti. Hun har ro i rekkene og vind i seilene.  De siste fire årene har hun trent på å fremstå med ro og verdighet. Nå fremstår hun som vi forventer av en statsminister.
Da er det et sjansespill av Stoltenberg å forsøke å skremme velgerne med at denne klippen fra Vestlandet kommer til å gå fra vettet når hun skal styre landet sammen med Fremskrittspartiet. -Det blir ikke så ellevilt med Erna i regjering, sa KrF leder Knut Arild Hareide under partilederdebatten fra Arendal. Han har sittet i regjering med henne i fire år.
Stoltenberg skal ha ros for å adressere lederegenskaper i valgkampen. Hvor lurt det var å kritisere Erna Solbergs, er jeg mer usikker på. Har Stoltenberg glemt rapporten fra 22. juli kommisjonen? Arbeiderpartiet har hatt en sterk posisjon i etterkrigstidens Norge som et styringsdyktig parti. Gjørv -rapporten rokker kraftig ved posisjonen. Det er interessant å merke seg at Arbeiderpartiet aldri har hentet seg inn på meningsmålingene etter at rapporten ble offentliggjort. Rapporten henger over regjeringen og Arbeiderpartiet som et damoklessverd.
I Klassekampen 16. august sier Erna Solberg; -Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen er sitert på at regjeringen er et beslutningsorgan. Men regjeringen er først og fremst et gjennomføringsorgan. Denne regjeringen har ikke tatt ansvar for å rydde opp i forvaltningen.
Dette er en meget viktig distinksjon. Det er Stortinget som beslutter og bevilger. Og det har de rødgrønne gjort til gagns. Men regjeringen er den utøvende makt. Den skal sikre at vi får noe igjen for pengene som er bevilget.
Skal vi tro meningsmålingene, mener et flertall at den sittende regjeringen er flinkere til å bevilge penger enn til å gjennomføre politikk. Derfor mener flertallet vi trenger nye fingre i departementsskuffene.
Hold fast og hold ut.
Hans