Nyhed

februar 10, 2014

OSLO SOM IOC FRI SONE

 
Motstanden mot OL i Norge er så sterk at den til og med gjør inntrykk på norske idrettspamper. Mantraet nå er at Norge skal vise IOC veien tilbake til nøkternhet og dugnadsånd. Hva er det de innbiller seg? For det første er estimatet for et Oslo OL på 21,7 milliarder kroner. For det andre er snittet for sluttregningen for OL 180% over estimatene, og et budsjett på over 40 milliarder for et idrettsarrangement er alt annet enn nøkternt. I denne situasjonen forstår pampeveldet i IOC bare et sprog; NEI! Nå trenger IOC Norge mer enn Norge trenger IOC.
IOC er grunnleggende udemokratisk. Man velges ikke til IOC. Man utpekes. IOC er et mannsdominert pampevelde der man lever av å gi hverandre privilegier. Jan Staubo var Norges representant fra 1966 til 2000, og Gerhard Heiberg har sittet der siden 1994. Det er lenge. Drømmer Børre Rognlien om å overta?
Med årene er IOC blitt en gigantisk pengemaskin. Ringene er en av verdens sterkeste merkevarer. Det gir makt. Makten brukes til pengeutpressing av nasjoner i et spill der lokale eiendomsutviklere, hotellkonger, PR-folk, medieledere, idrettspamper og politikere inviterer til fest. Regningen går til ansiktsløse skattebetalere.  Og regningen blir høyere og høyere for hvert år. Grunnen er naturligvis at medlemmene av IOC kan kjøpes, ganske enkelt fordi IOC er business. Var det noen som trodde at det var Putins sjarm som fikk IOC til å snu og gå for Sotsji i juli 2007?
Nå er IOCs merkevare truet. Grådigheten har tatt overhånd. Vi gjennomskuer hul retorikk om idrettslig forbrødring og fred mellom nasjonene. Ringene tåler ikke et nytt Beijing eller Sotsji. I 2022 bør vinterlekene arrangeres i et vestlig demokrati. For hver norsk gullmedalje vi får i Sotsji, vil norske OL tilhengere vinne noen tiendedels oppslutning. Men gullmedaljer endrer ikke realitetene; IOC er alvorlig ute og kjøre. Fjollete politiske formuleringer om «å få bukt med gigantomanien» og «få ned pampefaktoren» gjør lite inntrykk på IOC. Denne gang er det ikke Oslo og Norge som må gjøre sine hoser grønne i IOC. Denne gang må først IOC vise at de mener noe med å endre seg. IOC må gi verdiene sine nytt innhold, og utvikle en ny forretningsmodell som er demokratisk akseptabel. Frem til det skjer, er Oslo IOC fri sone.
Hold fast og hold ut!
Hans
 
TÅKELUR OG TÅKEPRAT I JANUAR
 
Kristelig Folkepartis forsøk på å kuppe abortloven fra bakrommet har vært en røykmaskin for den offentlige debatten i januar, men politikernes forsøk på forsvar og angrep er simpelthen FOR OPPLAGTE til å kvalifisere til tåkeprisene. Derimot har debatten inspirert mange andre til sterke søknader.
 
Partnerskapet i Geelmuyden Kiese gir årets første tåkepratpris til: MATHIAS BARRA OG LIV AUGNESTAD for dette utsagnet i Klassekampen, proletariatets avis,  25. januar:
«Men, dersom hun med å ta liv mener det å avlive en person – i den spesifikke moralfilosofiske betydningen av ordet, der termen person reserveres for dét med iboende menneskeverd. Det er ikke filosofisk ekstremt å hevde at den moralske (egen-)verdien til en zygote eller et embryo er ikke-eksisterende. Også fra celle-klump-posisjonen kan man empatisere med reservasjonsrettsønsket til leger av en annen overbevisning.»
Hva behager? Les det på nytt! Nei, vi vet fortsatt like mye som en zygote etter å ha lest det en gang til. Hva er det dere mener? Vinnerne presenterer seg som «Logiker i pappaperm Mathias Barra, og Liv Augnestad, lege og feminist». Innlegget fremmer, så vidt vi forstår, hverken logikk eller feminisme.  Men en pris for tåkeprat er det verdt.
 
Tåkelurprisen i januar går til: Ingibjörg Meyer-Myklestad
Bransjekollega Ingibjörg Meyer-Myklestad kaller en spade for en spade i Minerva den 10. januar. Det er forfriskende å se at noen har forstått hva reservasjonssaken dreier seg om og evner å sette få, og meget klare ord på det. Som i all flytting av makt handler det om prioriteringer av ulike interessenter.
«Uavhengig av om du kaller det en reservasjonsrett eller reservasjonsmulighet, så er effekten den samme: regjeringspartiene støtter et lovforslag som gjør at noen få fastlegers personlige meninger settes foran pasientens ve og vel.»
…Sånn kan det sies: kort og kontant. Vi anbefaler hele saken her: http://www.minervanett.no/hjelp-keiseren-er-naken/