Gjennom EØS avtalen fikk Norge tilgang til et marked på 5000 milliarder kroner. Betingelsen var at offentlige innkjøp over 1,4 millioner kroner skulle utlyses i hele EU. For å være mer katolske enn Paven, reduserte norske politikere terskelverdien til 500 000 kroner. Til sammen ligger 72% av de utlyste norske kontraktene under EUs gjeldende terskel. Som alltid var hensikten med regelverket god. Man ønsket forutsigbarhet og å unngå kameraderi. Men dessverre, konsekvensen av regelverket blir altfor ofte vilkårlighet og nepotisme.
I dagens norske anbudsregime blir en tilsynelatende regeletterlevelse viktigere enn kvaliteten på løsningen, og resultatet av jobben. Mangel på kompetanse hos kjøper, gjør pris til eneste reelle beslutningskriterium. Regelverket er en viktig rotårsak til problemet, men dårlig ledelse, dårlig skjønnsutøvelse, mangelfull forståelse av rommet loven faktisk gir, utrygghetskultur med frykt for Kofa, Riksrevisjonen, sjefen og media er også viktige forklaringer. Resultatet blir en opplevelse av inkvisisjon ikke innovasjon både på tilbyder og på leverandørsiden.
I 2012 handlet det offentlige for 408 milliarder kroner. Den skal ha sterk rygg, og mye kompetanse som skal forvalte så mye penger! Innimellom får man inntrykk av at ryggen og kompetansen er erstattet av paragrafer og byråkrati.  Et finmasket regelverk, og detaljerte anbudsinnbydelser skulle sikre nøytralitet i beslutningsprosessene. Ingen skulle få en jobb fordi de kjente noen i direktoratet, etaten eller kommunen. Kompetanse og pris skulle styre. I stedet opplever vi ofte at alle detaljene brukes subjektivt og vilkårlig til å plukke den leverandøren ønsker eller har en relasjon til. Slik kan regelverket bli skalkeskjul for det politikerne i utgangpunktet ønsket å unngå.
Man skulle tro logikken bak en anbudsinnbydelse var at det offentlige søkte en kompetanse det selv mangler. Likevel har jeg sjelden opplevd innkjøpere på offentlig side innrømme at de etterspør kompetanse. De sier at de trenger kapasitet, og gir inntrykk av at de selv er eksperter. De har lite forståelse og respekt for at tilbyder kan tilføre kunnskap. Å delta i en anbudsrunde med innkjøpere som hverken forstår eller respekterer tilbyders kompetanse, er som å delta i en skjønnhetskonkurranse hvor dommerne er blinde og svaksynte.
Det er synd det er blitt slik. Norge trenger en bedre offentlig sektor. Med dagens anbudsregime risikerer det offentlige å kjøpe varer og tjenester fra leverandører som er for dårlige til å lykkes i privat sektor. I Geelmuyden Kiese i Norge kom bare 10% av omsetningen fra offentlig sektor første halvår i år. Personlig har jeg ikke deltatt i en offentlig anbudskonkurranse på 3 år, og er overrasket over at Staten består.
Hold fast og hold ut!
Hans
 
Tåkelur august: Dere følger djevelen.
Til månedens tåkelur kårer vi Faten Mahdi Al-Husseini. I uken som gikk, gjorde den bare 19 år gamle norske kvinnen og muslimen det moderate muslimer i Norge burde ha gjort for lenge siden; Hun tok bladet fra munnen, og talte ekstreme islamister og IS imot.
Under den store anti ISIL-demonstrasjonen foran Stortinget mandag 25.08.2014 uttaler hun: “Hvis halshugging av mennesker og ødeleggelser av kirker og moskeer, tortur av uskyldige og voldtekt av kvinner er islam for dere, så har dere misforstått islam. Dere følger ikke islam. Dere følger djevelen!” Kilde: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Her-er-appellen-Faten-19-holdt-utenfor-Stortinget-7680799.html
 
– Tåkejuryen er lettet over at vestlige religioner har lagt denne debatten bak seg for en tid siden, og ønsker velkommen etter.
 
Tåkeprat august: Punktum er det motsatte av bevegelse
Selv en Jonas Gahr Støre bøyer seg for det aller siste punktum. Eller gjør han det? I presseomtalen av sin egen bok «I bevegelse», på Forlagsliv.no den 26. august, drøfter Gahr Støre sin kamp for å sette punktum, og sender visdommen ut som et barn på leirskole.
«Punktum er det motsatte av bevegelse. «Full stop», sier de på engelsk. Det er ikke til å misforstå, det som er skrevet er kommet til sin slutt.»
Det er klokt. Nesten så jeg kunne falle for fristelsen til å sette et utropstegn.
Jeg bøyer meg for det aller siste punktum.»
– Der Støre går føre er ikke alltid lett å følge, synes tåkejuryen. Spesielt ikke med de korte setningene, sånn litt til hver sin kant. Der Jonas slår fast hva som gjelder. Hva som er klokt. Eller var det det han sa? Juryen er imponert – og litt svimmel.
Kilde: http://www.forlagsliv.no/blog/2014/08/25/a-sette-punktum/
 
Bonuståke! Stein igjen
I ett øyeblikk drøfter Jonas Gahr Støre egen tegnsetting, i det neste står verdens ressurssituasjon på tapetet. Slik taler en kommende landsfader: ingen sak for liten, ingen for stor, ingen for rar heller. Når kommer nettmemet «Jonas snakker om ting», mon tro?
«– Det vil være et dårlig virkemiddel å vedta en brøk for hva vi ikke skal utvikle på norsk sokkel, sier Støre til NTB.
Han vil ikke legge seg opp i oljebransjens lønnsomhetsvurderinger, men peker på at «det var mye stein igjen da steinalderen tok slutt».»
Tåkejuryen var lenge bekymret for hva som ville skje med tåkepratprisen da Grete Faremo forlot regjeringen i fjor høst. Bekymringen forsvant som dugg for solen da Jonas Gahr Støre ble valgt til ny partileder i Arbeiderpartiet i juni.