Freden må komme innenfra i hvert enkelt menneske!
Ashoka er det største og eldste globale nettverket for sosial innovasjon. I over 30 år har de valgt ut og støttet sosiale entreprenører verden over, både finansielt og strategisk. En sosial entreprenør er en som bevisst tar tak i et bestemt samfunnsproblem og etablerer en ny løsning i form av en virksomhet. Hensikten er at virksomheten på sikt skal være finansielt bærekraftig og at den skal vokse i takt med etterspørselen i markedet. Ashoka opererer i over 70 land og støtter nesten 3000 sosiale entreprenører, også kalt Ashoka Fellows. Resultatene er imponerende. 83 prosent av entreprenørene har endret et system på nasjonalt nivå i løpet av ti år. 91 prosent av initiativene blir adoptert av andre grupper.
Satyarthi har vært Ashoka Fellow siden 1993. Kailash Satyarthi mottar Nobels fredspris for sitt arbeid mot undertrykkelse og utnyttelse av barn. I 1983 grunnla Kailash Satyarthi en rekke grasrotbevegelser som garanterte rettferdig praksis og fravær av barnearbeid. Ved å bruke forbrukeratferd til å påvirke bedriftens atferd, har Satyarthi initiert og endret etisk forretningspraksis. Det siste tiåret har hans initiativ ført til en reduksjon i barnearbeid i Sør-Asia på hele 70 prosent. Malalas tilknytning til Ashoka er gjennom en barneskole i Swat i Pakistan, startet av Ashoka Fellow Mohamad Ali. Mohamad var opptatt av at barnas egen stemme skulle komme frem og av å tilby jenter som Malala muligheter i et distrikt hvor tilgangen på utdannelse er begrenset.
Ti år etter at sosialt entreprenørskap ble nevnt for første gang i norske medier, er begrepet hverken innarbeidet eller forstått. Det overrasker meg. Man skulle tro at kombinasjonen forretningsvirksomhet og sosialt engasjement klinger godt i norske ører. I Norge kan sosiale entreprenører være et viktig supplement til velferdsstaten. I andre deler av verden er de det som faktisk skal til for å ta sivilsamfunnet videre. Norge har de siste seksti årene gitt over 400 milliarder kroner i bistand. Resultatene er ikke imponerende. Det er på tide å tenke nytt.
Første gang jeg møtte Bill Drayton, grunnleggeren av Ashoka, var på et arrangement i regi av Partnership for Change i Oslo. Salen var full av unge og entusiastiske sosiale entreprenører.  Høylytte var de også. Selv ville jeg ha hevet stemmen for å få oppmerksomhet. Drayton gjorde det motsatte. Den lille mannen hvisket. Etter noen sekunder kunne du høre en knappenål falle. Aldri har jeg sett noen skape fred med så enkle virkemidler. Som min gamle onkel Jan pleide å si; -Freden må komme innenfra i hvert enkelt menneske. Onkel Jan var pasifist.
Onsdagens seremoni blir Geir Lundestads siste som direktør ved Nobelinstituttet. Han går av med flagget til topps, og lager selv fanfare med intervju i Aftenposten sist lørdag. Lundestad høster kritikk for intervjuet, men ikke fra meg. Skulle jeg kritisere noen for å banne i kirken? Lundestad har bygget Nobels Fredspris til en internasjonal merkevare. Svenskene er blågule av misunnelse. Lundestad er en av Norges dyktigste PR folk. Han har stående jobbtilbud i Geelmuyden Kiese.
Hold fast og hold ut!
Hans