Nyhed

januar 19, 2015

VINNERNE AV TÅKEPRISENE 2014

Etter terroranslaget mot Charlie Hebdo diskuterer vi ytringsfrihet. Ytringsfriheten her til lands er absolutt, grunnlovsfestet, og trues verken av ekstremister eller andre. Spørsmålet er om vi tar ytringsfriheten i bruk, og hvordan vi bruker den? Derfor innstiftet partnerskapet i Geelmuyden Kiese for to år siden «Tåkeprisene». I 2013 vant Øystein Spetalen hedersprisen «Årets tåkelur», og statsråd Grete Faremo den mindre ettertraktede «Årets tåkeprat». I 2014 kårer vi Lasse Jangås, kulturredaktør i Nordlys til «Årets tåkelur». «Årets tåkeprat» går til prinsesse Märtha Louise. Jonas Gahr Støre ble slått på målstreken. Begrunnelsene følger.
Etter to års juryering begynner vi å se et mønster. Tåkepraterne representerer makt og øvrighet. Tåkelurene representerer folket. I 2013 kom professor Toril Moi med en bok der hun skriver at «byråkrater og akademikere uttrykker seg dessverre ofte slik at vi som forsøker å begripe hva de sier havner i en hengemyr av ord som ikke betyr noen ting, ord som bare har en oppgave, nemlig å få oss til å samtykke i noe vi faktisk ikke forstår. Dette er farlig for det intellektuelle livet, og enda farligere for demokratiet». Mois uttalelse rammer ikke bare byråkrater og akademikere. Den rammer øvrigheten.

Jeg har alltid trodd at prinsesse Märtha Louise burde være en engel for oss republikanere, men ifølge en undersøkelse Infact gjorde for VG i 2014 ønsker 65,4 % av oss å beholde kongehuset. Bare 19 % mener at monarkiet bør avskaffes. Tåkeprat fra kongehuset preller tydeligvis av som vann på gåsa. Det kan nesten virke som tåkeprat verdsettes i det brede lag. Jonas Gahr Støre, prinsessens finalist i tåkepratkåringen 2014, har bygget sin karriere på tvetydighet. Støre kommuniserer som en kongelig. Det er tidvis umulig å skjønne hva han sier. Og kom ikke og fortell meg at han ikke kan bedre! Han tåkeprater med vilje, og blir belønnet. Over 50% ønsker ham nå som statsminister. Hvorfor ønsker vi slike ledere?
Politikk handler ikke om å få resultater, men om å bli likt. Tåkepratere tråkker ingen på tærne. De dyktigste av dem virker sågar kloke når de skvaldrer. Derfor liker mange både kongehuset og Støre. Makt og øvrighet tilslører, og hyller seg i tåke. Ytringsfriheten er folkets våpen mot makten. Det er erfaringen vår etter at tåkejuryen har virket i to år. «Årets tåkelur 2014» ga stemme til nordmenns protest mot pampeveldet i IOC, og viste norske politikere vei ut av tåkeheimen med klokkeklar tale. Kanskje kulturredaktør Jangås kan gå løs på kongehuset og Støre i 2015?
Hold fast og hold ut!
Hans
Årets tåkelur 2014: Lasse Jangås, kulturredaktør i avisen Nordlys
I februar fyrte kulturredaktør Lasse Jangås av en nordnorsk kraftsalve mot IOC-pampene og ba nærmest Gerhard Heiberg bli med utafor en tur i forbindelse med sørgebindsaken i Sotsji:
«Hvordan våger du å irettesette Marit Bjørgen og hennes lagvenninner etter sørgebindene de brukte på 15-kilometeren i helga? Hvordan våger du og IOC å kalle det «upassende» å hedre en nylig avdød bror og treningskamerat på en så verdig og ektefølt måte?
Jeg lover deg, Gerhard, at jeg skal bruke hver eneste anledning jeg får til å minne folk på hva slags type du og dine folk er og hva slags verdier dere omfavner.
Gerhard – vi snakkes.»
I september var løpet kjørt for Oslos OL-søknad. Geelmuyden Kieses tåkejury kårer Lasse Jangås til «Årets tåkelur 2014», som eksempel på hvordan folkelig motmakt stanset Oslo-OL.
Årets tåkeprat: Prinsesse Märtha Louise
Med to kåringer på rad i 2014 tar prinsesse Märtha Louise og kompanjong Elisabeth Nordeng knepent hjem tåkepratprisen for hele året. Med på kjøpet får de ærespris for sludder og vås i en årrekke.
Gjennom hele åtte NRK-innslag lanserte prinsessen sin nye bok «Stemmen eller støyen» og ga til beste visdommer som:
«Det vi egentlig holder på med er selvutvikling. Men å ta med hele mennesket da. Og sånn som jeg ser det, så er mennesker også åndelige, og den delen må inn i den selvutviklingen», sier Märtha. «..det er noe med at hver gang jeg ser en fjær så har jeg den bevisstheten rundt at ‘ok, nå er det noen som vil at jeg skal stoppe opp litt’» forteller kompanjong Elisabeth Nordeng.
Måneden før skiftet prinsessen navn på sin engleskole til «Soulspring» med forklaringen:
«For det første kan det være en sjels-vår. Denne tolkningen reflekterer energiskifte på jorden etter 2012. For det andre kan navnet reflektere sjele-fjærer (som springfjærer). Her kommer assosiasjoner til å hoppe i senga – altså barnlig glede».
Ikke akkurat det vi forbinder med å hoppe i senga, tenker Tåkejuryen, som var litt mer inne på om det var støtdempere det handlet om.
For god ordens skyld; Nedenfor følger alle nominasjonene til «Årets tåkelur 2014»:
– Jan: Ingibjörg Meyer-Myklestad om reservasjonssaken
– Feb: Lasse Jangås tar et oppgjør med IOC
– Mars: Andreas Wabø med «hjertet utenpå skjorta»
– April: Feddy de Ruiter om overflodssamfunnet
– Mai: Ola Elvestuen om tolken Faizullah Muradi
– Juni: Kjersti Løken Stavrum om pressens mektige våpen
– Juli: Andreas Skartveit om kravstore pensjonister
– August: Faten Mahdi Al-Husseini om et misforstått Islam
– September: Lene Marlin om depresjonog selvmordstanker
– Oktober: Silje Lehne Michalsen etter å ha overlevd ebolaviruset
– November: Katrine Olsen Gillerdalen, mor til Odin (13) om mobbing, og Gunhild Stordalen om sin livstruende sykdom
– Desember: Siri Marthinsen om dyrs rettigheter
Her er alle nominasjonene til «Årets tåkeprat 2014»:
– Jan: Mathias Barra og Liv Augnestad om zygoter og embryoer
– Feb: Gerhard Heiberg om å drive business under OL
– Mars: Andreas Wabø for «Storydoing»
– April: Bent Høie og hans nye løsning i reservasjonssaken
– Mai: Jan Erik Larsen forklarer hvordan First House jobber
– Juni: Børre Rognlien om OL-oppslutningen i befolkningen
– Juli: Jonas Gahr Støre om tillit og åpenhet etter terrortrusler mot Norge
– August: Jonas Gahr Støre med dobbel tåkepris
– September: Prinsesse Martha Louise og Elisabeth Nordeng om Engleskolen
– Oktober: Prinsesse Martha Louise og Elisabeth Nordeng om det totalt uforklarlige
– November: Per Sandberg krakilsk i posedebatten
– Desember: Erna Solberg i asylbarnsaken
Som ledd i kåringen av Tåkeprisene 2014 ble det også kåret månedsvinnere for desember 2014:
Månedens tåkeprat desember: Statsminister Erna Solberg
Asylbarn som snakker vossamål bedre enn de snakker mammas pashto blir naturlig nok vanskelige å eksportere tilbake til hjemland de knapt er født i. I Stortingets spørretime onsdag 3.12.2014 skulle statsminister Erna Solberg forsikre at hun vil få fortgang i en løsning for lengeværende asylbarn. Slik gikk det:
«Vi mener man skal forholde seg til det Regjeringen sa, nemlig at man ikke særlig skal sende ut lengeværende barn, men at barn skal prioriteres, og at man fortsatt skal sende ut barn som har vært lenge»
– Den vanskelige kombinasjonen av barn, asyl og innvandring kan lokke hvem som helst ut på glattisen, og der går det lett som med Bambi, mener Tåkejuryen. – Tåketale har ofte en hensikt, men denne tror vi er ærlig ment. Men hva hun mener, er fortsatt uklart.
Kilde: Stortingets spørretime samt Dagbladet 03.12.2014 http://www.dagbladet.no/2014/12/03/nyheter/asylbarna/politikk/regjeringen/36547857/
Månedens tåkelur desember: Siri Martinsen, leder for NOAH – for dyrs rettigheter
Klar tale og god sak kler hverandre. I desember kom pelsdyrutvalgets innstilling om hvorvidt pelsnæringen skal legges ned eller ikke, og næringsutvalget falt ikke uventet ned på ikke. «Ikke ennå nei», tenker veterinær, NOAH-leder og utrettelig dyreverner Siri Martinsen, som aldri legger fingrene imellom.
«De bryr seg mer om økonomien enn dyras beste. Vår reaksjon fra pressekonferansen er at utvalget har fokusert på næringen og dens økonomi, og lagt mindre vekt på dyrenes naturlige behov, og den forskningsmengden som tilsier at dyrenes behov ikke kan tilfredsstilles i trange bur».
«Den som møter Siri Martinsen i debatt uten å ha all forskning på feltet i hodet, har den snart i baken», heter et jungelordtak Tåkejuryen nettopp har funnet opp. Den mangeårige forkjemperen for dyrs rettigheter og pelsbransjens skrekk kan som få andre holde hodet kaldt, hjertet varmt og kruttet tørt.
Dagbladet, 15.12.2014
Kilde: http://www.dagbladet.no/2014/12/15/nyheter/innenriks/pelsdyr/dyrevern/36743847/