Vi har laget et spennende program alle dagene. Du finner det her.

Selv skal jeg lede en samtale med Kåre Willoch og Gudmund Hernes lørdag 15/8 klokken 18.30. Temaet er «Nordmenn var Guds utvalgte folk. Har hen ombestemt seg?» Vi skal snakke om særstilling og omstilling. Vår Herre har vært raus med oss. Hen har gitt oss et svært land med masse naturressurser og bare 5 millioner mennesker. Det har vært mye å høste, så vi har sluppet å krangle. Vi har hatt bibelsk griseflaks.
Når oljeprisen faller med 60% på under et år, må vi tenke oss om. Retningen må justeres. Det vil jeg diskutere med Willoch og Hernes. Når vi har to av landets beste hoder på besøk, må vi diskutere store spørsmål;
Hva skal nordmenns ambisjon være i fortsettelsen? Skal vi fortsette å jage økt produktivitet og noen tidelers vekst i BNP pr kvartal, eller er det mulig å finne meningen med livet selv om levestandarden faller med 10%?
Kanskje kan vi å få i pose og sekk? Kan vi både øke BNP og den kollektive lykke? Hvis lykken er å stå på egne ben, ikke på andres, er det mange ulykkelige i Norge. Nesten 700 000 nordmenn er syke, uføretrygdet, arbeidsledige, eller asylsøkende hver dag. Konsekvensen er et økonomisk tap og et velferdstap som er mange ganger større enn verdien av landets inntekter fra olje og gass.
Ikke bare står en fjerdedel av arbeidsstyrken på andres ben. De faller også utenfor samfunnet vårt. Tallet har vært økende det siste tiåret. Alle kommer ikke med. Selv mennesker som ønsker det, får ikke alltid bidra. Hvordan kan vi inkludere flere? Er samfunnet vårt blitt for tøft, eller har vi så mange penger at vi ikke lenger gidder stille krav til hverandre?
Pressen liker å skrive om privat rikdom, men private formuer er for smuler å regne mot den norske statens. Staten er ufattelig rik. For mange er det enklere å lure penger fra staten enn å tjene dem på redelig vis i markedet. Hva gjør det med det norske folk? Er det greit å gå på NAV? Lar vi oss korrumpere av politikere som lover gull og grønne skoger? Snart arbeider 30% av den norske arbeidsstyrken i offentlig sektor. OECD-snittet er 16%. Har vi fortsatt en uavhengig klasse, eller står vi i fare for å bli klienter av staten? Blir kritisk tenkning en risikosport som straffes med reduserte tilskudd av byråkrater som føler seg tråkket på tærne?
Gjennom fremsynte politiske beslutninger, sikret Norge seg retten til oljeressursene på kontinentalsokkelen. Neste år er det femti år siden vi boret den første brønnen i Nordsjøen. De siste femti årene har politiske vedtak i stadig større grad blitt betalt med oljepenger. Spørsmålet er om vedtakene er blitt mindre kloke av den grunn? Når oljepengene blir færre, er det nærliggende å tro at vi må prioritere strengere.
Stefan Zweig skriver i «Verden av i går»; En levde lett og sorgløst i det gamle Wien, og det var ikke fritt for at tyskerne i nord så litt ergerlig og foraktelig ned på oss naboer ved Donau, som nøt livet, spiste godt, gledet oss ved fester og teater og ovenikjøpet laget god musikk istedenfor å være «dyktige» og holde streng disiplin.»
Kanskje er den norske wienerepoken på hell? Hva slags fellesskap skal vi lage nå? Og for å spørre med Stefan Zweig; -Når forsvinner fordrageligheten fra det offentlige rom?
Hvis du kommer lørdag kveld, kan jeg love svar.
Hold fast og hold ut!
Hans
 
Tåkeprisene for juli:
Tåkelur for klar og tydelig tale: Journalist Helene Skjeggestad.
Siden 22.07.2011 har sommermåneden juli vært årets tyngste tid for mange. Journalist Helene Skjeggestad minner oss om at det er i ferd med å oppstå et gap mellom dem som ble rammet direkte, og oss andre. Gapet er lett å glemme. Skjeggestad skriver;
– Gapet mellom pårørende og skadede og «oss andre» vokser.
De fire årene som har gått er korte for de etterlatte som føler som det var i går deres kjære ble revet bort. Lange for dem som hver dag må kjempe for å komme seg gjennom dagen. (..) Derfor er det riktig at vi på denne dagen stanser opp. Derfor er det så bra at vi blir tvunget til å se tilbake. Der står det nemlig fremdeles en gruppe mennesker som ikke har kommet seg videre.
Kilde: Aftenposten, 22. 07.2015 – http://www.aftenposten.no/meninger/Arets-22-juli-markering-tvinger-oss-til-a-se-tilbake-Det-er-tungt-Og-det-er-riktig-8101468.html
Aldri har Arbeiderpartiets eget slagord «Alle skal med» hatt større gyldighet.
 
Tåketale for grumset budskap: Einar Ekis Ekerhovd, sogneprest i Fusa
Sogneprest i Fusa, Einar Ekis Ekerhovd, følger bibelens bokstav og mener at vikarpresten som fikk en på trynet burde vendt det andre kinnet til, og heller blitt kjent med damen som slo henne i ansiktet enn å anmelde henne for vold. Det kunne jo være at det ikke handlet om at presten var åpen homofil.
– Det handler om å være anstendige overfor hverandre og bruke folkeskikk. Det mener jeg vikarpresten burde gjort her. Hun burde ha blitt kjent med kvinnen før hun eventuelt anmeldte volden (..). Vi vet jo ikke om dette er hatkriminalitet, og hva som drev denne kvinnen til å gjøre dette.
Kilde: Bergens Tidende, 24.7.2015 – http://www.bt.no/nyheter/lokalt/–Burde-vendt-det-andre-kinnet-til-3405371.html
Øvrighetens tåketale skal man lytte nøye til, for den er som grumset vann over steinbunn. Vi vet ikke hva som faktisk motiverte kvinnen som slo, men Sogneprestens kritikk til presten som ble slått, er et nytt slag i ansiktet. Når skal kirken slutte å bruke menneskers kjærlighet mot dem?