Antall medlemmer i MDG har mer enn seksdoblet seg siden 2010. Oppslutningen om partiets politikk har tiltatt kraftig siden forrige kommunevalg. I 2011 stilte MDG lister i kun 55 av de 429 kommunene. Da fikk partiet i alt 0,9 prosent av de avgitte stemmene. I år stiller partiet lister i over 200 kommuner, og ifølge de siste valgmålingene ligger partiet an til nesten en tredobling av antall stemmer ved årets lokalvalg. MDG surfer på en grønn bølge.
Norge har forpliktet seg til EUs ambisiøse mål om å kutte klimagassutslippene med 40 prosent (sammenlignet med 1990-nivå) innen 2030. Løftene gir grunn til optimisme, men de grønneste av oss stoler ikke på Solberg og Støre. MDG har tatt eierskap til utfordringene som klimaendringene medfører, og har en miljøpolitisk appell som de andre partiene mangler.
MDG var lenge et parti for den yngre garde. Nå har partiet tiltrukket seg flere eldre, men det er fortsatt urbane miljøidealister som dominerer velgermassen. På Civita-frokosten «Hvem vinner valget?» onsdag 19.august beskrev Trine Eilertsen, politisk redaktør i Aftenposten, velgerne til partiet.
– Oppslutningen til MDG handler om en eneste ting, og det handler om nettopp de velgerne som sier klima er den viktigste saken. De kommer aldri til å lese resten av programmet til MDG. De er ikke interesserte, sa Eilertsen på Christiania Café.
I Norge har MDG hentet inspirasjon fra dypøkologien til Arne Næss og økofilosofene, som vektla redusert forbruk og livskvalitet fremfor økonomisk vekst. I kommune-Norge samarbeider MDG mest med venstresiden. Partiet er samtidig medlem av føderalistiske European Green Party. Innad i MDG er det flere post-materialister, samtidig som det finnes teknologi-optimister som mener at markedet er en del av løsningen på klimaproblemet. Hva er egentlig partiets ideologiske tilhørighet?
Er det noen grunn til å stemme på MDG hvis man synes miljø er veldig viktig, men ikke aller viktigst? Partiet sikret flertall i Stortinget for påbudet om bruk av redningsvest. Partitoppen Rasmus Hansson var uenig med seg selv, og partiet var delt på midten. Med unntak av Syria-forliket fremstår MDG som vaklende når sakene ikke handler om miljø. Det spiller ingen rolle om du er rød eller blå, så lenge du er mest grønn.
Det er vanskelig å s i hvilket parti MDG vil utvikle seg til å bli. Et tenkelig utfall er at partiet ender opp som nok et venstresideparti, men uten den tunge arven fra marxismen – som vil gjøre de i bedre stand til å møte moderne politiske utfordringer. Et annet alternativ er at strategene får lov til å manøvrere partiet inn mot sentrum, der det vil få langt mer makt. Hvis partiet i tillegg klarer å samarbeide med høyresiden, vil MDG bli et vippeparti med betydelig innflytelse.
I høst vil landets kommunestyrer fylles med nyinnvalgte MDG’ere. Et lokalvalg har mye å si for resultatene i et påfølgende stortingsvalg. Partiet får i løpet av den neste perioden teste ut nye koalisjoner, utøve og utvikle ny politikk og dyrke frem nye stortingskandidater.
Kjetil Alstadheim, politisk redaktør i Dagens Næringsliv, sier partiet fremstår som «en forfriskende grønn øko-smoothie, uten noen problematisk bismak av makt og kompromisser». Det er en treffende beskrivelse. De neste to årene vil avgjøre om MDG i fremtiden klarer å tiltrekke seg flere enn bare miljøhippiene.