Forventningene til Paris-forhandlingene var store, og det kanskje er det en prestasjon i seg at 195 land klarer å bli enige om noen som helst. Prisen vi betaler er at ”skal” ble til ”bør” i tolvte time. For å få med amerikanerne er heller ikke den 12 sider lange avtalen juridisk bindende. Derfor mangler den gjennomføringskraft fordi den ikke kan sanksjoneres.
Avtalen har en overordnet målsetning om å begrense økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen med to grader. For å nå dette målet sier avtalen at vi må forsøke å nå en utslipps-topp så snart som mulig. Samtidig må man ha forståelse for at utviklingsland vil ha vanskeligere med å oppnå målet. Slike formuleringer bidrar til å redusere verdien av avtalen.
Et annet spørsmål i Paris var hvordan man skal håndtere de store konsekvensene av klimaendringene. Snart forsvinner Maldivene fra verdenskartet – hvor skal de flytte? Hvem betaler? Dette skal det nå være en enighet om man skal utvikle tilnærminger til.
Noe av det mest impotente i avtalen er straffemekanismen. Straffen skal være ikke-fiendtlig og ikke-straffende. Vi skal ikke straffes for ikke å følge avtalen. Det gode med avtalen er åpenbart at så mange land er med. Jeg er dessuten glad for at landene har forpliktet seg til et tydelig rapporteringsregime.
Skuespillet verdens fremste politikere iscenesatte lørdag og søndag provoserer meg. Jeg får skjeve hornhinner når SV, Venstre, Bellona, Høyre, Zero, Tine Sundtoft, Barack Obama, MDG og Francois Hollande gråter av glede mens de skyller ned champagne i flokk. Jeg forstår at politikere føler et behov for å vise at de ikke er maktesløse, men det er et bedrag å late som denne avtalen redder klimaet.
Aktørene i spillet om klimaet kjemper nå en kamp om hvilke tiltak som passer dem best. Bellona mener Parisavtalen er slutten for Norsk olje- og gassproduksjon. Schjøtt-Pedersen i Norsk olje- og gass mener de selv er en del av løsningen. Venstres Trine Skei Grande uttaler at dette er spikeren i kisten på spørsmålet om utvinning i Lofoten og Vesterålen. Klimarealistene i fremskrittsbevegelsen mener fortsatt det hele er et eneste stort hysteri.
I USA mener flere av republikanerne at avtalen er ulovlig. Til Financial Times uttaler lederen av Republikanernes partigruppe i Senatet Mitch McConnell at det er for tidlig å sprette champagnen. En annen republikaner mener avtalen ikke binder Kongressen på noen måte.
Det tok ikke mange timene før enighet ble til uenighet, og debattklimaet ble like opphetet som klodens.