I 2007 innførte regjeringen Reinfeldt det såkalte RUT fradraget. RUT står for «Rengøring, Underhåll och Tvätt». Opplegget går ut på at privatpersoner kan trekke fra 50% av arbeidskostnaden til vaskehjelp og barnepass på skatten. Taket er 50 000 kroner. Nå foreslår Høyres likestillingsutvalg som ledes av stortingsrepresentant Tina Bru å innføre et tilsvarende system i Norge. Det setter sinnene i kok på venstresiden.
Kommentator Hege Ulstein i Dagsavisen skriver at «et arbeidsmarked med mange private vaskehjelper og andre yrker med dårlige vilkår og lite kontroll kan bremse Likestillings-Norge. Ikke bare når det gjelder likestillingen mellom kvinner og menn, men også likestillingen mellom høy og lav». I tillegg til at hun mener forslaget er likestillingsfiendtlig, bringer Ulstein også klasseperspektivet inn i debatten, for vaskehjelper tjener for lite.
Venstresidens intellektuelle har alltid ment at det er en menneskerett at alle skal bli som dem; skaffe seg en mastergrad i sosiologi, og jobb i offentlig sektor. Hva om ikke alle ønsker det? Hva om ikke alle kan det? Er det da et bedre alternativ å gå på trygd? Er det mer menneskeverdig å NAVe enn å vaske? Er en vaskejobb en drittjobb? Snakker vi sosial dumping eller sosial jumping?
Nylig spurte Klassekampen kvinnelige ledere for tre norske tenketanker om de hadde vaskehjelp. Alle tre svarte ja, og begrunnet valget med travle og krevende jobber. Da kom moralistene settende. Ekte kvinner vasker selv, må vite! Moralistene mente Norge var blitt et «Kuwait light» der herrefolket ligger på divanen og drar seg mens gjestearbeidere holder hjulene i gang. Hallo! Clemet på divanen? Hva om noen hadde spurt meg om jeg vasker bilen i automat, og betaler for det? Er det også umoralsk og usolidarisk? I så fall er jeg umoralsk og usolidarisk rett som det er. Eller er det umoralsk av kvinner å kjøpe hjelp til rengjøring, men greit når menn gjør det? Er det rett og slett slik at det er umoralsk å ta betalt for arbeid som kvinner har utført gratis i årtusener? I så fall er jeg selvfølgelig villig til å ta av bordet neste gang jeg er på restaurant.
Jeg er forvirret. Mindre forvirret ble jeg ikke av konklusjonen på Klassekampens likestillingstest. I følge testen er min partner og jeg likestilte. Problemet er at vi er likestilte på feil premisser. Vi er nemlig likestilte blant annet fordi vi er enige om å kjøpe en del tjenester til hjemmet. Dommen fra Klassekampen lyder slik; «Dere får kanskje likestillingen til å gå opp, men har kjøpt dere ut av det. Er det noen viktige diskusjoner dere har overlatt til lommeboka? Ta likestillingstesten sammen med vaskehjelpen eller au pairen neste gang!»
Uansett hvordan man snur og vender på det, er jeg en svinepels. Det hjelper ikke om alt kjøpes hvitt. Min samvittighet skal uansett være svart. For jeg er ikke likestilt med vaskehjelpen. Selv om jeg kjøper tjenester i et fritt marked. Gudbevaremegvel!
Om du vasker eller vaskes, like fullt så skal det daskes!
Hold fast og hold ut!
Hans