Statens viktigste oppgave er å garantere borgernes sikkerhet. Putin, krigen i Syria, jihadisme og flyktningkrise gjør oppgaven større enn på lenge. Da den norske Staten sist ble satt på alvorlig prøve den 22. juli 2011, var dommen fra Gjørv-kommisjonen entydig; Staten strøk. Det kostet 77 mennesker livet. I Belgia ble 35 mennesker drept i terroranslagene for en uke siden. Avsløringene i bakkant viser så slett politiarbeid at både innenriks- og justisminister i Belgia har bedt om avløsning. Det er klokt, for ansvaret er politisk. I praksis taper bevilgninger til politi og forsvar for sykelønnsordning, eldreboliger og veier når politikere bruker skattepengene våre. Slik har en verdensdel med 7% av klodens befolkning og ca 20% av verdens verdiskapning bevilget seg 50% av velferdsordningene. Det er lett å forstå at mange vil komme til Europa for å bli med på festen, men ikke fullt så lett å fatte at de kaster bomber etter oss som takk. Gitt at vi ikke vil tilpasse velferdsordningene våre, hvordan skal vi da beskytte oss?
Spørsmålet er stort, og svarene kompliserte. På mikronivå handler mye om sosiologi og tryggere samfunn (se ukekalenderen om møtet i Malmø i dag og i morgen der byer samles mot radikalisering og ekstremisme). På makronivå må svarene finnes i forsvars- og sikkerhetspolitikken. Obama arvet flere kriger da han ble valgt til president etter George W. Bush. Han rettet blikket mot Asia, og ba europeerne ivareta egen sikkerhet. President Obama har vært forsiktig med å engasjere USA i nye kriger, og ber nå NATO landene bruke 2% av BNP på forsvaret sitt. Senest i et intervju med «The Atlantic» for et par uker siden snakket han om sine allierte som gratispassasjerer. Amerikanerne er lei av å betale for Pax Americana. De vil ikke være verdenspoliti. Amerikanerne vil også bruke mer penger på å utvikle eget samfunn.
Russland bruker 4% av sitt BNP på forsvar, og USA 3,8%. I 2016 bruker Norge 49,1 milliarder kroner på Forsvaret. Tallet inkluderer bevilgninger til nye kampfly, og betyr at vi bruker 1,5% av BNP. Holder vi kampflyene utenfor, blir tallet 1,4%. Det betyr at forsvaret vårt forvitrer, til tross for økte bevilgninger. Regjeringen skaper en illusjon av sikkerhet. Nordmenn betaler for en sikkerhet vi ikke får.
Samtidig som forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide slår fast at trussel- og sikkerhetsbildet ikke har vært verre siden 1990, sitter partistrategene og diskuterer saker de skal gå til valg på høsten 2017. De forsøker å identifisere saker partiet har høy troverdighet på og kobler dem til saker som er viktige for mange velgere. Til det siste bruker strategene Norsk Monitor.  I 2013 rapporten mente bare 21% at det var spesielt viktig å styrke det norske forsvaret. Til sammenligning mente 71% det var spesielt viktig å styrke sykehus- og helsesektoren. I denne dragkampen vinner Høie over Eriksen Søreide. Norsk Monitor kommer med ny rapport i april 2016. Det blir spennende å se om brente barn skyr ilden, eller om vi må oppleve mer Krim, Ukraina, Syriakrig, terror og flyktningkrise før vi reagerer.
Frihet har en pris. Det er god borgerlig politikk å betale den.
Hold fast og hold ut!
Hans