En av årsakene er trolig at en reduksjon i energiforbruket vil redusere EU-landenes behov for å importere norsk gass. Europakommisjonen har uttalt at for hver prosent EU klarer å redusere energibehovet, reduseres behovet for import av gass med to prosent. Dermed vil ikke regjeringen grave sin egen grav ved å delta i tiltak som reduserer Norges inntekter fra salg av naturgass til Europa.
Den andre årsaken er at oppvarming av norske bygg i stor grad baserer seg på fornybar strøm og fjernvarme. Redusert energiforbruk vil derfor ikke redusere CO2-utslipp fra norsk byggsektor. Miljøorganisasjonene på sin side peker på at energieffektivisering frigjør fornybar energi som kan elektrifisere transportsektoren og offshoresektoren.
Regjeringen har verken implementert EUs bygningsenergidirektiv fra 2010 eller energieffektiviseringsdirektivet fra 2012. Etter hele seks år med forhandlinger, er Kommisjonens tålmodighet i ferd med å ta slutt. Dialogen mellom EU og Olje- og energidepartementet blir stadig mer intens nå som partene er inne i siste fase hvor det skal bestemmes hvordan direktivene skal inn i EØS-avtalen og innlemmes i norsk lov.
Norsk byggenæring har mye å vinne på at EU ikke gir seg. “Investorer og fond investerer i grønne bygg i hele Europa. Da brukes CO2-utslipp eller energiattest som en måleparameter på verdi. Vår energimerkeordning bør tilpasses klimamålene til Europa bedre og i større grad synliggjøre utslippene fra bygg”, sa Ole-Petter Thunes, administrerende direktør i rådgiverselskapet Rambøll, da han deltok på et frokostseminar hos Geelmuyden Kiese i Oslo. På seminaret kom det frem at Norge ennå ikke har lansert norske krav til nesten-nullenergibygg, noe som blir et krav i EU fra 2020. 
I tillegg har ikke regjeringen sendt inn noen plan til Kommisjonen om hvilke virkemidler norske myndigheter skal innføre for å nå nasjonale mål for energieffektivisering. Samtidig har Norge endelig få et tallfestet mål for energieffektivisering. Denne uken ba nemlig Stortinget regjeringen om å fastsette et mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygningsmasse. Dette er en klar marsjordre og betyr at regjeringen må opptre langt mer proaktivt på dette området – også i EU-sammenheng.
En av utfordringene med EØS-avtalen er at den gir Regjeringen og forvaltningen monopol på dialog med EU. Svenske og danske bedrifter, derimot, tar aktiv del i utviklingen av EUs lovgivning og sørger for at sine respektive myndigheter følger opp.
Nå er tiden kommet for å energieffektivisere. Europakommisjonens dør er åpen. Bli med inn!