Tiden er inne for at utenriksminister Børge Brende kommer til Brussel og forklarer hvem vi er og hva Norge står for. Akkurat nå er Europas øyne rettet mot den norske modellen. Brende har nå muligheten til å vise at vi ikke er redde for å samarbeide med Storbritannia til vårt og Europas beste.
I Norge har vi tradisjon for å holde oss i skyggen av europeiske samarbeidsprosjekter. Fra Carl J. Hambros benektelse av Europa til regjeringens motforestillinger til Marshallhjelpen etter krigen. Med to folkeavstemninger mot EU-medlemskap har vårt europapolitiske engasjement gått på sparebluss.
I sommer signaliserte regjeringen at britisk deltakelse i EØS ikke er særlig ønskelig. Et signal som gjør oss enda mindre. Utspillet fikk bred dekning i europeiske medier. Kanskje fordi mange likte å strø salt i britenes Brexit-sår. Vårt omdømme kom ikke godt ut av det.
Tross lav folkelig oppslutning om EU er både regjering og storting store tilhengere av EU-samarbeidet fordi det så utvilsomt er i våre interesser at Europa har felles regler. Et europapolitisk kaos vil ramme vår åpne, eksportrettede økonomi mer enn de fleste andre. Vår europapolitiske fortid sprang utfra industriell sårbarhet og distansen til kontinentet. I dag er vi rikest og teknologi gjør distanse irrelevant. Vi er også toneangivende innen industri, havbruk og energi.
Migrasjonskrisen og Brexit setter EU-samarbeidet på prøve. Flere trusler står i kø: Avtalen med Tyrkia henger i en tynn tråd, noe som kan gi en strøm av nye flyktninger. Samtidig roper Baltikum og Øst-Europa på en EU-hær for å komplementere NATO-samarbeidet som trues av den amerikanske presidentkandidaten Donald Trump. Storbritannias utmeldelse stiller flere spørsmål enn det er svar.
Ledende akademikere snakker om at Europa befinner seg ved et veiskille. Så spørs det hvilken rolle Norge vil spille og hvilken vei vi vil ta.