BRUSSELBREVET JUNCKER-SPESIAL: 630 milliarder euro til investeringer, EU-hær, Gratis internett i by og bygd. Les Paal Frisvolds kommentar “EUs Catch 22”. Ukens restauranttips

I dag holdt Europakommisjonens leder Jean-Claude Juncker den årlige “State of the Union”-talen. Her er de viktigste, nye tiltakene:
European Audiovisual Services
630 milliarder euro til investeringer
Kommisjonen vil doble varigheten av EUs investeringsplan og doble den finansielle kapasiteten til 630 milliarder euro. Mye av dette vil gå til digitalisering av økonomien. Hittil har investeringsplanen bidratt med 116 milliarder i investeringer til over 200.000 bedrifter og start-ups. Kapitalmarkedsunionen skal styrkes ved å legge vekt på ”investeringsengler”, risikokapital og markedsfinansieringsmekanismer.
 
Gratis internett i by og bygd:
Innen 2020 skal Europas byer og tettsteder dekkes med gratis internett. Kommisjonen foreslår å bygge ut 5G-nettverk i hele EU innen 2025, noe som kan skape opptil to millioner nye arbeidsplasser. Telekommunikasjonsmarkedet skal reformeres.
Investeringsplan for Afrika:
EU skal bremse migrasjonen fra Afrika til Europa ved å styrke økonomien i afrikanske land ved hjelp av en investeringsplan. Målet er i første omgang å skaffe opptil 44 milliarder euro i offentlige og private midler.
Forsvarssamarbeid
Felles operativt hovedkvarter for EUs forsvarssamarbeid. Juncker vil samle EU-styrker under en egen militær kommandostruktur med egne EU-generaler. Det åpnes for at EU-landene samkjører innkjøp av militært utstyr, og i noen tilfeller at EU eier og disponerer eget utstyr. Til nå er det kun den sivile delen av EU-operasjonene som er underlagt en felles EU-kommando.
Styrke yttergrensene:
Juncker foreslår å styrke etteretningsarbeidet i Europol, trappe opp Frontex-kontrollen ved EUs yttergrenser og innføre et nytt system der alle som reiser til Schengen-området registreres. Et  Schengen-pass skal luke ut de som ikke har lovlig adgang.
Nye åndsverksregler
Det foreslås en overhaling av åndsverksregelverket i EU. Uavhengig av hvor innholdet lages og publiseres skal journalister, utgivere og forfattere ha betaling for arbeidet.
Nytt europeisk hjelpekorps
Etablering av et europeisk solidaritetskorps, en slags europeisk versjon av Røde Kors’ hjelpekorps. Korpset skal etter planen være operativt innen ett år, og bestå av unge som rykker ut for å avlaste ved krisesituasjoner som jordskjelvet i Italia, eller i forbindelse med flyktningekrisen.
Hele talen kan du lese her.
Tidligere EU-president Herman van Rompuy oppsummerte Junckers “State of the Union” slik:

An Indian summer, But Europe still in the storm, Twenty seven tough guys.
 

EUs Catch 22

Kommisjonspresident Jean-Claude Junckers ”State of the European Union” skulle fokusere på å gjøre færre ting bedre. I stedet lanserer han nye, dyptgripende reformer der et tettere EU er løsningen.
Brexit viste at EU ikke har taklet hva folk er opptatt av. Tiden er ikke inne for store visjoner og nye traktater. Samtidig skal EU gi borgere sikkerhet, redusere arbeidsledighet og stoppe flyktningestrømmen.
Hvordan skaffe mandat for å løse krisene i et Europa hvor EU i beste fall er et skjellsord? Og hvor innvandringskritiske EU-skeptikere øker oppslutningen i toneangivende EU-land som Frankrike, Tyskland og Polen? I norsk politikk er debatten om EØS og EU så godt som ikke-eksisterende selv om eksport til EU er en viktig drivkraft i norsk økonomi.
President Juncker brukte femti minutter på å beskrive problemene – og skissere sin nye ønskeliste:
1. Stoppe flyktningestrømmen: EU-lederne er tydelig irriterte på USA og Russlands halvhjertede innsats for å skape fred i Syria. Europa plukker opp regningen i form av flyktningestrømmen, press på velferdsordninger og terror. Derfor vil Juncker gi utenrikstalsperson Federica Mogherini mulighet til å gjøre med Syria slik hun gjorde med Iran: Drive aktivt EU-diplomati ved å bruke EUs samlede økonomiske og politiske tyngde.
2. Redusere arbeidsledighet: I så godt som alle EU-land – og især i Norge – står digitalisering høyt på agendaen. Digitalisering skal øke effektiviseringen i offentlig sektor og få bukt med svart økonomi. Industrielle nyvinninger som robotisering må frem. USA og Kina er i ferd med å dra ifra Europa fordi de har stordriftsfordeler og ingen regionale barrierer. Derfor lanserte Juncker en reform av tele- og digitalmarkedet og vil introdusere et felles kapitalmarked som kan stille med risikokapital. Finansieringsordningen EFSI skal dobles og fokusere på digital økonomi. Sosial dumping skal bekjempes ved at jobber skal lønnes etter nasjonale vilkår.
3. Sikkerhet: I takt med initiativet fra Frankrike og Tyskland, skal EUs forsvarskapasitet styrkes, slik Ungarns statsminister Orbán også har tatt til orde for. Parallelt med NATO skal det opprettes en egen kommandosentral. Det utgjør forskjellen på mykt og hardt forsvarssamarbeid. For lite av landenes budsjetter går til utvikling av egen forsvarsindustri. Derfor opprettes et eget forsvarsfond for forskning og utvikling.
Færre ting bedre? Ja, men i praksis betyr det et dypere og tettere samarbeid. Det gir vann på mølla til politiske krefter som spiller på EUs manglende evne til å takle folks misnøye. Det er EUs Catch 22.
Paal Frisvold
Daglig leder GK Brussel
 

Ukens spis: 

Amor Amor er en liten, hyggelig restaurant med en håndfull bord  nær Europaparlamentet. Middelhavsmaten er sprengfull av smak og ledsages av god vin og champagne. Menyen håndskrives på en liten tavle og presenteres av en ytterst vennlig kokk som villig deler tips om alt fra vin til matlaging. Forretten med kamskjell i hvitvinssaus er et must.

Ukens ikke-spis: 

Vil du imponere Brussel-gjester med et ærverdig brasserie? Ikke velg Belga Queen. Den kjente restauranten med vakre lokaler og sentral plassering, lover både genuin atmosfære og god mat. De leverer ingen av delene. Da Brusselbrevet spiste middag her var lokalet halvtomt, de småsure kelnerne serverte feil hovedrett til feil gjest og det måtte flere runder til før retten ble byttet ut. Maten var helt grei, men rettene var kjedelige og på ingen måte verdt prisen.