Musikere, Mobilsurfing, Digitalhjelp til Bonnier, Paal Frisvolds kommentar om hvordan somlete islendinger kan velte norske banker, Ukens restauranttips.

Surf gratis så lenge du vil
Det blir ingen tidsbegrensning på bruk av mobildata i et annet EU-land. Europakommisjonen trakk onsdag denne uken tilbake et forslag om en tidsbegrensning for gratis roaming på 30 dager i strekk, eller 90 dager per år. Reaksjoner fra forbrukerorganisasjoner skal ha fått kommisjonen til å snu. Les presiseringen her.
Opphavsrett – EU tar opp kampen mot YouTube
Europakommisjonen foreslår å modernisere regelverket for opphavsrett som skal sikre musikere, forfattere og journalister rimelig betaling for det de har skapt. Dette er første skritt mot et digitalt, indre marked. I dag deles enorme mengder musikk via YouTube, mens en liten andel av inntektene tilfaller musikerne, noe bransjen har protestert mot. Forslaget vil også gjøre det enklere for mediebransjen å tjene penger på artikler som publiseres på sosiale medier som Facebook og via Google News.
Svenske Bonnier får EU-lån til digitalisering
Den europeiske investeringsbanken gir et lån på 100 millioner euro til digitaliseringen av den familieeide svenske medie- og forlagsgiganten Bonnier. Pengene skal brukes til å utvikle nytt innhold og nye digitale plattformer i selskapets overgang fra papir til nett.
Ukens Dieselgate
I alt 1400 investorer har så langt rettet søksmål mot Volkswagen. Til sammen krever investorene 8,2 milliarder euro fra bilselskapet. Norske Oljefondet er blant investorene som benytter seg av muligheten i tysk lov til å saksøke Volkswagen for ikke å ha informert om utslippsjukset tidligere. Investorene hevder hemmeligholdet ga ytterligere fall i aksjekursen.
Hva skjedde egentlig på EU-møtet i Bratislava?
Toppmøtet i Bratislava endte i en noe vag felleserklæring fra EU-landenes 27 statssjefer forrige helg, der innvandringspolitikk, terrorbekjemping og ungdomsledighet ble berørt. Det mest konkrete forslaget var en styrking av EUs sikkerhets- og forsvarssamarbeid. Ellers var det lite som tydet på at EU-presidenten lyktes med å forene medlemslandenes ulike interesser etter Brexit-sjokket. Veikartet skal konkretiseres til toppmøtet i desember og unionens 60-årsmarkering av Romatraktaten i mars neste år.

Melk og rå egg
EFTAs overvåkingsorgan ESA mener Island bryter med EØS-reglene når de legger restriksjoner på import av rå egg og upasteuriserte melkeprodukter, til tross for at landbruksprodukter er unntatt fra EØS-avtalen faller matimport inn under matsikkerhetsregelverket. Ifølge islandsk lov skal import av denne type varer klareres av mat- og veterinærmyndigheter, og importøren må ha en særskilt tillatelse. ESA mener Island må forholde seg til den grundige kontrollen som gjennomføres i opprinnelseslandet, står det i den begrunnede uttalelsen.

Europaparlamentet holder politiske gruppemøter. Ingen plenumssamling.

• 23. september. Verdens største innovasjonsprogram – EUs Horizon 2020 – holder informasjonsmøte under temaet «Smart cities and communities».  Rettet spesielt mot søkere av forskningsmidler.
• 26. september. Sikkerhets- og forsvarskomiteen i parlamentet diskuterer opprettelsen av en europeisk forsvarsunion.
• 27. september. Landbruksminister Jon Georg Dale er i Brussel for å møte EUs landbrukskommissær Phil Hogan og matkommissær Vytenis Andriukaitis.
• 30. september. EU holder ekstraordinært miljøministermøte for å få fortgang i ratifiseringen av Parisavtalen.

Islendingene kan velte norske banker
Mens Stortinget hastebehandlet norsk tilslutning til EUs finanstilsyn, tok det islandske Alltinget sommerferie. Nå frykter finansnæringen utestengelse fra det indre markedet mens vi venter på at islendingene skal si ja til avtalen.
Det kan ta sin tid. Alltinget oppløses neste uke, det er nyvalg i oktober, og nye komiteer er ikke på plass før nærmere jul. Vi kan se 2017 før islendingene får ferdigbehandlet saken. Både Norge og Liechtenstein har godkjent avtalen med EU, men tilsynsordningen kan ikke legges inn i EØS-avtalen før Island er med. Utsettelsen kan skape vanskelige forhold for finansinstitusjonene, særlig for norske banker.
Saken viser paradokset i vår tilknytning til EU. Norsk suverenitetsavståelse har ingen effekt så lenge et lite land som Island blokkerer prosessen.
I 2011 opprettet EU en felles tilsynsstruktur for finansmarkedsområdet som en direkte følge av den globale bankkrisen i 2009. Tre tilsyn i alt: for bank, for pensjon og forsikring, og for verdipapirer. Reformen er blant EUs viktigste vedtak etter finanskrisen, og medfører at bankene skal gås etter i sømmene og ikke lenger kunne reddes av skattebetalerne.
Det ble tidlig klart at EØS-landene måtte implementere tilsynssystemet for å ta del i det indre markedet for finansielle tjenester, og etter noen runder med politisk tautrekking ble en løsning som ikke gjør inngrep i enkeltlands suverenitet lansert: EFTAs overvåkingsorgan ESA fikk oppgaven med å kontrollere at norsk finansnæring overholder EU-reglene.
Tilslutningen ble banket igjennom – med to tredjedels flertall – i Stortinget i sommer. På høy tid, for EU-landenes tålmodighet med EØS-landene begynner å bli heller tynnslitt. Det har tatt hele seks år siden EUs regelverk rundt det nye tilsynssystemet lå på plass, og EØS-landene har hatt god tid på å behandle saken i egen nasjonalforsamling.
Det har allerede vært tilfeller der norske finansinstitusjoner er blitt utestengt fra markedet, og dermed gått glipp av avtaler fordi tilsynsordningen har ligget på vent. Norske finansinstitusjoner betraktes som mindre forutsigbare partnere fordi de er underlagt andre tilsynsavtaler enn EU-landene.
Relevante komiteer i Alltinget har begynt å diskutere en islandsk tilslutning til EUs finanstilsyn, men prosessen vil ta tid. Først skal tilslutningen diskuteres og behandles i konstitusjonskomiteen, før utenrikskomiteen og plenum skal votere. Torsdag oppløses Alltinget, og kommer ikke sammen før etter parlamentsvalget i oktober. Første post på programmet vil være regjeringsforhandlinger og deretter konstituering av Alltingets komiteer.
Kanskje Norge bør følge i vikingenes spor, og på ny sette kursen mot Sagaøya?
Paal Frisvold
Daglig leder GK Brussel

Ukens spis:
Mellom de to innsjøene ved Place Flagey, Les Etangs d’Ixelles, finner man et diskret men smakfullt reportoire av belgiske nasjonalretter: Cantebury er et brasserie i ordets rette forstand: du kan ikke bestille bord, hele stedet flytter ut på verandaen når det er varmt, og det serveres klassiske delikatesser som biff tartar med tynne, håndlagede frites, og salat. Eller en kylling som har gått fritt, med eplekompott, de samme fritene og fersk spinat. I tillegg til waterzoi, biff og torsk. Alltid rent og pent, derfor sitter også Brusselfiffen i alle generasjoner i baren. Man går aldri sulten hjem, kanskje gjør det litt vondt idet man betaler regningen, men du er tilbake før du vet ordet av det.

Ukens ikke-spis: 

B34 på Place St. Boniface skryter av å ha byens beste biff. Foruten Wagyu-biff, som for kjennere er noe av det ypperste man får tak i, serverer de sebra, kenguru og reinsdyrfilet. Glamouren stopper der. Lokalet er trangt, skittent og pommes frite’n akkompagneres av en ketchupflaske som fylles på av kjøkkenet. Vinutvalget er magert, og stedet lever ikke opp til en eneste forventning.