Schengen sparer oss for milliardutgifter
Norge er blant fem land som har innført midlertidig grensekontroll etter at migrasjonsbølgen traff Europa. Nå har RAND Europe sett på kostnadene ved droppe Schengen-samarbeidet og gjeninnføre nasjonal grensekontroll i hele området. Fasiten: 20 milliarder euro i engangsutgifter, samt en årlig kostnad på 3 milliarder euro for Schengen-landene. For Norge – som ligger helt øverst, ytterst – kan det bli enda dyrere. Mange grensepasseringer vil forsinke og fordyre godstransporten til landet.
Klimakritikk mot luftfartsavtale
Etter seks år med uenighet har Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO) inngått en avtale som skal redusere klimgassutslippene fra luftfarten – til tross for Kina, India og Russlands reservasjon. Da transportkommisær Violeta Bulc la avtalen frem for Europakommisjonen denne uken ble hun møtt med kritikk. Ambisjonsnivået er lagt for lavt, var tilbakemeldingen. En kritikk også den norske regjeringen har fremmet. Neste runde går fra luft til vann, IMO (International Maritime Organization) møtes i London om noen uker for å se på klimagassutslippene fra skip.
Canada og USA på vent, imens handler EU med Afrika
Handelsavtalene CETA og TTIP er fortsatt på vent, men EU kan trøste seg med at en handelsavtale med de sørafrikanske landene, Botswana, Lesoto, Namibia, Sør-Afrika og Swaziland er i ferd med å bli realisert. Avtalen gir de afrikanske landene fri adgang til EU-markedet, samt utstrakt tollfritak.
Månedlig måling av tiltak mot terror
Det er behov for intensivere EUs arbeid mot terror og organisert kriminalitet, viser en måling som ble lagt frem denne uken. Hver måned fremover vil Europaparlamentet publisere denne type målinger. Hensikten er å legge press på EU-landenes arbeid for et tettere samarbeid, et mer effektivt lovarbeid og bekjempelse av radikalisering. Det arbeides samtidig med å forby enkelte typer halvautomatiske skytevåpen i EU.
EU-fiskere får arbeidsmiljølov
Fiskere i EU-farvann har fått lovfestet viktige prinsipper om arbeidstid, hvile, søvn og sikkerhet, gjennom et direktiv fra Rådet. Også fiskere som arbeider på båter under et av EU-landenes flagg, er under beskyttelse av direktivet som blant annet omfatter bestemmelser om mat, legehjelp og lønnssatser. Reglene vil gjelde for norske fiskere gjennom EØS-avtalen.
Tidligere i uken ble det bestemt at torskefisket i Østersjøen skal reduseres med 55 prosent, hvis avtalen mellom baltiske fiskere og Europakommisjonen blir godkjent. Det kan legge føringer for forhandlinger om kvoter i Nordsjøen senere i år. Kvotene er satt i henhold til langtidsplanen for havområdet, melder Kommisjonen.
Dieselgate Royal
Høringene i Europaparlamentet fortsetter. Denne uken med utslippseksperter fra Tyskland, Luxembourg, Nederland og Frankrike. Den franske miljøministeren Ségolène Royal har nå sagt ja til å møte for parlamentet.
Ukens Brexit
Eurostar er ikke nevneverdig preget av Brexit, og togselskapet som har retten til å ta turen under Den engelske kanal utvider nå rutenettet med strekningen London-Amsterdam. GK-partner Paal Frisvold presenter EØS-pluss-modellen på seminaret The day after Brexit: Reinventing Britain’s relationship, som arrangeres av Konrad-Adenauer-Stiftungs på Wilfried Martens Centre i London mandag. Modellen ser på britenes tilknytning til Europa på felt som migrasjon, juridisk suverenitet og handel. For mer informasjon, les Geelmuyden Kieses egen Brexit-rapport.
 

Norge kan ikke bestemme hvor bedriftsledere skal bo
ESA slår ned på bostedskravet i den norske aksjeloven, der det står at daglig leder og minst halvparten av styrets medlemmer skal være bosatt i EØS-området. EFTAs overvåkingsorgan mener dette er et hinder mot den frie etableringsretten, og dermed i strid med EØS-avtalen. Saken ble først reist i november i fjor. Nå har Norge to måneder på seg til å ta konklusjonen til følge, ellers kan ESA ta saken videre til EFTA-domstolen.
Europaparlamentet holder politiske gruppemøter. Ingen plenumssamling. 

• 17-18. oktober. Større EU-konferanse i Bratislava – eSkills – om hvordan digital teknologi forandrer det europeiske arbeidslivet og privatlivet.
• 17-18. oktober. Større EU-konferanse i Bratislava om energi, naturressurser og klimautslipp.
• 17. oktober.  EU-landenes utenriksministre møtes i Rådet til politiske samtaler i Brussel.
• 20-21. oktober: Toppmøte i Brussel. EUs statsledere møtes til politiske samtaler.

Leder for Hydros EU-kontor, Rønnaug Sægrov Mysterud.
Hydros klimakamp står i Brussel
Hydro jobber knallhardt for å bli hørt i Brussel denne høsten. Forhandlinger skal avgjøre hvordan EU kutter utslipp frem mot 2030, og resultatet kan bli avgjørende for norske industribedrifter.
– Det vi ber om er muligheten til å konkurrere på like vilkår med resten av verden, sier Rønnaug Sægrov Mysterud, som leder Hydros EU-kontor i Brussel.
Det politiske målet ligger klart: EU og EØS-landene skal redusere klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030, i forhold til 1990-nivå. Et mål som er helt i tråd med Hydros mål om å bli karbonnøytrale innen 2020, fremholder Mysterud. Det hun for all del vil unngå, er et regime som gjør at aluminiumsprodusenten knekker ryggen i forsøket som følge av EUs spesifikke kostnader.
– Det er ingen som tjener på at vi flytter produksjonen til land med lavere klimakrav, sier hun.
Hydros største utfordring er Kina der kull er den viktigste energikilden for aluminiumsverkene.
Indirekte CO2-avgift
For Hydro står kampen først og fremst om CO2-kostnadene på strøm. Europeiske kraftverk som produserer strøm fra fossile energikilder, for eksempel kullkraftverk, må kjøpe klimakvoter for sine klimagassutslipp. Denne CO2- kostnaden velter produsentene i stor grad over på kundene, og det blir dyrt for kraftkrevende industrier som aluminiumsindustrien. Norske produsenter av stål og gjødsel møter i noen grad de samme utfordringene.
– Det er denne kostnaden på strøm, CO2-prispå­slaget i kraftprisene, vi ber om å få dekket, sier Mysterud.
Måten kompensasjonen blir finansiert – nasjonalt eller via EU – blir et av de viktigste temaene.
For å unngå investeringsflukt får energiintensiv europeisk industri gratiskvoter og kompensasjon for indirekte CO2-kostnader. Hydro mottar allerede frikvoter opp til utslippsnorm for direkte utslipp fra aluminiumsproduksjonen fordi de konkurrerer på det internasjonale markedet.
Jobber mot tyske og slovakiske MEPs
Hvordan jobber dere for å få innflytelse i EU-systemet?
– Hydro har direkte møter med EUs beslutningstakere i Europakommisjonen og med Europaparlamentarikere. I tillegg samarbeider vi tett med European Aluminium og Eurométaux, som vi har sammenfallende interesser med. Mange av interessentene er mer innstilt på å lytte til de store organisasjonene, enn til en enkelt bedrift. Samtidig opplever jeg at de ønsker informasjon og en best mulig løsning, og mange tar seg tid til å møte oss, sier Mysterud.
Hun savner norske parlamentarikere i systemet, men sier de jobber opp mot folkevalgte fra Tyskland og Slovakia der Hydro har smelteverk.
– Vi har et sterkt ønske om å bli værende i Europa. Det er en fordel å ha et tett samarbeid med kundene, som den tyske bilindustrien som bruker mer og mer aluminium i sin produksjon, sier hun.
– Kina betyr 5-gangern i utslipp
Hydro ønsker et EU-vedtak som fremmer den mest energieffektive produksjonen. En utslippsnorm vil gi aluminiumsprodusenter insentiver til å redusere utslipp og energiforbruk. Samtidig vil et slikt vedtak gå som hånd i hanske med Hydros nye pilotanlegg på Karmøy.
– Vi har en tradisjonell forståelse av at industri er motsatsen til miljø. Slik er det ikke her. Vi snakker 5-gangern i utslipp hvis kinesisk aluminiumsproduksjon skal møte den økende europeiske etterspørselen. Derfor er dette en vinn-vinn-situasjon som det er givende å lobbe for, sier Rønnaug Sægrov Mysterud til Brusselbrevet.
Europaparlamentets ITRE-komité (energy, industry and research) voterte over ETS-direktivet i dag, og komitéflertallet sendte et signal om at industrien ikke trenger ytterligere klimakutt. Neste komitébehandling (ENVI) blir i desember. Den som ønsker mer informasjon om utfallet kan kontakte GK Brussel via post.be@gknordic.com
 

Ukens spis:
Ikke noe galt med det europeiske cuisine, men noen ganger er det asiatisk som gjelder. Les Larmes du Tigre serverer sterk, velsmakende thaimat. Restauranten ligger unnselig til ved Louise, i en av gatene bak Justispalasset. Atmosfæren er lun, 1980-tallspreget, og på veggene henger tekst og tegninger fra tidligere gjester – deriblant Elton John. For de minste spisegjestene anbefales nudler med kylling eller biff, for den som tåler sterkere smaker er det mye å velge i, som kylling i grønn chili og kokosmelk. Stekte grønnsaker til siderett, kan anbefales. Les Larmes du Tigre har en alternativ takeaway-meny med lavere priser. For et tillegg på 11 euro, kommer maten på døren.

Ukens ikke-spis: 

El Verde lokker med taco og Brussels beste latinskinspirerte mat. Alle liker en god taco, tenkte Brusselbrevet, men alle kan ikke lage dem. Hjørnerestauranten som ligger sentralt i Rue du Trône leverer en kjedelig og smakløs taco i svært enkle og slitne lokaler. Dyrt er det også.