Han er blitt fremstilt som utydelig og vinglete. Geelmuyden Kiese ga ham i fjor prisen som «Årets tåkeprater 2015». Som medlemmer av Arbeiderpartiet har vi som signerer denne uketeksten fulgt Støre med stor interesse, og vi mener han er i ferd med å finne sin form og retning som partileder. Støre er på vei ut av tåken.
Illustrasjon: Fredrik Edén
Av Runar Kjellstad Nygård, konsulent og Ulrik Hallén Øen, juniorkonsulent
Å bli partileder i et statsbærende parti er krevende. Det er en helt spesiell rolle som må læres mens man springer. Vinglestempelet Støre fikk, var i sin tid til en viss grad treffende. Støre overtok et parti som hadde sittet åtte år i regjering og tapt et valg. Ap måtte gå fra å være kompromissvillig regjeringsparti til en tydelig, frisk stemme i opposisjon. Prosessen Støre satte i gang med å meisle ut ny politikk under fanen «Åpen og nysgjerrig», var nødvendig. Det koster å finne en ny politikk og forme en partileder. Slikt blir det prøving og feiling av.
Alle statsministerkandidater har erfart presset og forventningene som følger med. I sin tid var Erna et treffende eksempel på nettopp dette. Krefter i partiet ønsket å kaste henne. Hun måtte sette i gang en politisk snuoperasjon etter valgnederlaget i 2005 og forvandle Høyre fra et kalkulatorparti til et nytt folkeparti.
Det er likevel et karaktertrekk ved Støre som har vært en kilde til kritikken. Han gir ikke enkle svar på kompliserte spørsmål. Han lytter, og i flere spørsmål har han ikke villet svare bestemt. Dette fikk ham til å fremstå ‘tåkete’ målt opp mot forventninger om at toppolitikere skal svare tydelig for seg. Men vi våger å påstå at Støre nå er i ferd med å finne sin stil og definere et klart budskap og ditto retning for Ap.
Støre snakker om arbeid. Siden partiledertalen i Arendal har vi hørt Støre messe om trygghet i jobb og trygghet på jobb samt økt kompetanse i arbeidsstyrken. Støre vil skape flere faste arbeidsplasser. Et klart alternativ til regjeringen som åpner for midlertidige ansettelser. Samtidig legger Støres Ap betydelig press på regjeringen. Den økonomiske politikken til Høyre og Frp virker ikke, sier Støre. «For lite for sent»-mantraet glir over i et effektivt budskap om at regjeringens oljepengebruk, spesielt skattelettene, ikke hjelper mot arbeidsledigheten. Dette er tydelig retorikk, ideologisk forankret i arbeiderbevegelsen. Man trenger ikke være enig, men vi ser omrisset av en definert valgkampplattform.
Når det gjelder de personlige egenskapene, er det også stor forbedring. Særlig har Støres debattstil vært svak. Støre har alltid vært en sterk taler, noe han viste som utenriksminister, men han har ikke dokumentert den samme begavelsen i debatter. Nå er han langt mer offensiv. Han har demonstrert at han kan levere presise og kjappe poenger, både i partilederdebatten under Arendalsuka og spesielt under NRKs statsbudsjettdebatt forrige uke.
Veien til regjeringsmakt er fortsatt lang, men vi mener Støre har staket ut en stø kurs. Ap går inn i valgkamp med et klart budskap og en partileder som fremfører budskapet med stadig større tydelighet og overbevisning. Nå må han få med seg menigheten. Skulle vi gitt et råd, ville det vært å ta tilbake initiativet og vise vei i yrkesopplæringen. Støre har snakket om dette lenge, men det kommer sannsynligvis et forslag om ny tilbudsstruktur i yrkesopplæringen fra regjeringen på nyåret som vil sette yrkesfagdebatten på agendaen i valgkampen. Her må Arbeiderpartiet vise styrke og kontroll.