Nyhed

oktober 27, 2016

Brusselbrevet uke 43

CETAs Robin Hood, EUs forsvarsplan og kamp mot transfett. Paal Frisvold kommenterer EUs romsatsing, Ukens kaffebartips.

CETA I: Avtalen reddet
Handelsavtalen CETA mellom EU og Canada er reddet, i hvert fall i denne runden. Etter intense forhandlinger mellom regionspolitikerne i den belgiske regionen Vallonia og utsendinger fra den belgiske regjeringen, ble det enighet om at Belgia stiller seg bak CETA. Vallonerne har blant annet fått forsikringer om en mer omfattende ordning for tvisteløsning, forrang for egne jordbruksprodukter i særskilte tilfeller, og at EUs krav til helse, miljø og sikkerhet opprettholdes. Neste uke vil Brusselbrevet gi deg svaret på hva CETA-avtalen betyr for Norge og norsk sjømatnæring. Det er ikke lite.
CETA II: Ripe i lakken for Vallonias Robin Hood
Lederen for regionforsamlingen i Vallonia, sosialistiske Paul Magnette, har fått tilnærmet heltestatus blant motstanderne av handelsavtalen. Bildet av vallonerne som tar opp kampen mot kapitalkreftene fikk imidlertid en stygg ripe tidligere i uken. Da ble det kjent at Vallonia eier FN Herstal, en av verdens ledende våpenprodusenter, med Saudi-Arabia og Libya på kundelisten. I 2014 godkjente regionforsamlingen en større våpenleveranse til Canada.

Forsvar: Action Plan kommer i november
30. november lanserer Europakommisjonen European Defence Action Plan, med en nærmere beskrivelse av fremtidens EU-forsvar. På toppmøtet i september kom løfter om et felleseuropeisk forsvar, med mer samarbeid både hva gjelder utøvende forsvar og forskning/utvikling. Det kan gi norske forskningsmiljøer muligheten til deltakelse i flere nye prosjekter. EU har varslet midler for å styrke utviklingen av ny teknologi til bruk i forsvarsindustrien – et nødvendig grep etter at eurokrisen har sørget for stillstand i flere EU-land på dette feltet.
Et apropos! Denne uken har NATOs forsvarsministre vært samlet i Brussel. I dag, torsdag, sto rollefordelingen mellom NATO og EU på dagsorden. Men Norges forsvarsminister, Ine Eriksen Søreide, hadde da reist hjem.
Nei til transfett!
Europaparlamentarikere vil ha et tak på hvor mye industrielt fremstilt transfett det skal være lov å bruke i matproduksjon i EU. Denne type transfett er ofte brukt i pommes frites, panering, og i tørre kjeks og kaker. Fettet kan føre til forhøyet risiko for hjerteproblemer, overvekt og sykdommer som diabetes og Alzheimer. Les forslaget her.
Selskapsskatten: Egenkapital skal belønnes
Europakommisjonen la som varslet frem et forslag om lik selskapsskatt i hele EU-området denne uken. Hvis forslaget vedtas, vil alle bedrifter i EU-land beskattes etter samme rate. Målet er en rettferdig, vekstvennlig skattereform, der smutthullene er færre enn i dag, skriver Europakommisjonen. Dette er noen av punktene:

  • Det skal lønne seg å spare. Forslaget gir selskaper like skattefordeler når egenkapital brukes til prosjekter og investeringer, som når det tas opp lån.
  • Fradrag for forskning. Forslaget tilbyr et nytt fradrag på forskning og utvikling, med opptil 50 prosents fradrag for utgifter opptil 20 millioner euro.
  • Små, nystartede bedrifter vil være unntatt fra skattereglene.

Brexit corner
Nylig gikk franskmennene ut med et frieri til finansfolket i City i London. «Tired of the fog? Try the frogs!», het det i kampanjen som skal lokke finansnæringen til Paris når britene forlater EU. Men denne uken kom Irland på banen. De vil ha EUs finanstilsyn EBA (European Banking Authority) til Dublin i stedet, og lokker med et betydelig finansmiljø og gode transportforbindelser med andre europeiske storbyer. Tenker den irske finansministeren på Eurostar-toget fra London?

Brusselblikk! 60-seconds fra Schuman levert av GK-teamets Jonas Duckert Bangsund:

Etter en ganske rolig høst kan det virke som om ESA har tatt litt vel mye Möllers tran. På tirsdag gikk ESA til verks mot arbeidstakerregler i rederiene, kartellvirksomhet i bankene og rentefradragsreglene i Norge.

  • ESA gir Høyesterett en strak høyre og anklager domstolen for å tolke EØS-avtalen feil. Nå åpner de sak mot norske krav om at redere må dekke reise, kost og losji for utenlandske arbeidere. Ifølge overvåkningsorganet er dette skjulte handelshindringer for å beskytte norske arbeidere mot utenlandsk konkurranse. Høyesterett valgte i 2012 å ignorere en dom fra EFTA-domstolen som sier nettopp dette.
  • Etter en klage fra betalingsløsningstilbyderen Trustly mistenker ESA DNB, Nordea, Finans Norge og BankID for ulovlig kartellvirksomhet. Svenske Trustly mener de er blokkert fra å tilby tjenester på det norske markedet. Dersom de norske finansaktørene har samarbeidet ulovlig risikerer de store bøter fra ESA.
  • Brusselbrevet skrev i mai om at ESA åpner sak mot diskriminerende skatteregler i Norge. ESA mener det er diskriminerende at selskaper med virksomhet i andre EU-land ikke har de samme rentefradragene som selskaper som kun driver virksomhet i Norge. Denne uken kom oppfølgingen og Norge har to måneder på å innrette seg etter ESAs befalinger for å unngå at saken havner i EFTA-domstolen.

For mer informasjon kontakt: espen.berg-larsen@gknordic.com.

Europaparlamentet: Ingen plenumssamling. Ingen komitèmøter.

  • 28. oktober: Europakommisjonen arrangerer arkitekturkonferanse i Venezia, Shaping European Cities.
  • 31. oktober: Startdato for åpent onlinekurs om EU-budsjettet og fondsmuligheter for byer og regioner.
  • 31. oktober: Startdato for åpent onlinekurs om Erasmus-programmet og andre stipendmuligheter.
  • 2-9. november: EUs landbrukskommissær Phil Hogan reiser til Asia med en næringslivsdelegasjon for å promotere handel mellom EU-land og Singapore, Vietnam og Indonesia.

Skal vi være med på romferden?

Siden EØS-avtalen trådte i kraft, har Norge gått glipp av EU-penger til å bygge veier og hurtigtog. Årsaken er at vi ikke ville betale for å være med i Trans-European Networks. Nå er regjeringen i ferd med å gjøre samme feil med norsk romindustri.
Denne uken lanserer EU en strategi for romfartsindustri. Kommisjonens visepresident Sefcovic og industrikommissær Bienkowska presenterte onsdag EUs planer om et bredt og langsiktig industrielt samarbeid. For det er i rommet den teknologiske utviklingen går raskest. Her kommer nyvinningene som kan endre spillereglene for hvordan vi lever og jobber. Her ligger morgendagens industrimuligheter.
«Space-entrepreneurship» er det nye uttrykket – det vil si at offentlig finansiert romforskning skal gi kommersielle muligheter for industri og næringsliv. Norge er med i eksisterende program som Galileo og Copernicus, sistnevnte reddet med en hårsbredd under Stortingets behandling av fjorårets statsbudsjett.
I tillegg til å observere jorden fra rommet, vil EUs initiativ samle viktig data for å kunne måle klimaendringer og legge til rette for samarbeid innen sikkerhet og forsvar. Programmene skal finansieres ved forskningsprogram, penger fra Den europeiske investeringsbanken og de nye investerings- og kapitalfondene. Det operative ansvaret for romprogrammene vil ligge hos den europeiske romfartsorganisasjonen, ESA, hvor Norge er med. Derfor er det overraskende at regjeringen nå foreslår å kutte Norges deltakelse i ESAs frivillige programmer med 75 prosent.
EU-samarbeidet er en arena for å utvikle politikk og regelverk, men også felles strategier for å sette Europa i stand til å møte global konkurranse fra økonomiske stormakter som USA og Kina. For Norge er EU-samarbeidet vår beste mulighet til å være med å utvikle morgendagens romfartsindustri.
Paal Frisvold
Daglig leder GK Brussel


Brussel er ikke bortskjemt med gode kaffebarer, slik vi er i Skandinavia. Et unntak er Cafe Renardy. Den ligger litt avsides til overfor Europaparlamentet, men er til gjengjeld Brussels beste og mest sjenerøse kaffebar. Rent, pent og stilfullt med lavmælt serveringspersonale. Her får du ingen store smørbrød, men et bredt utvalg av franske vienoaserie, konfekt og kaker. Nok en belgisk nytelse for syn, gane og mage.


Karsmakers har alle forutsetninger for å være byens beste kaffebar. Plassert rett overfor jernbanestasjonen Luxembourg, står man i kø til langt ute på gaten hver morgen. Men stedet lider av dårlig drift, gretne servitører, og klønete internettilkobling. Dyrt og smakløst, upersonlig og folksomt. Et sted å unngå.