Nyhed

november 3, 2016

Brusselbrevet uke 44

CETA-spesial, maritime utslipp, Margrethe Vestager møter Geelmuyden Kiese, Samuelsen kommenterer CETA vs.TTIP, Ukens restauranttips. 

EU-domstolen: Liten skrift er villedende
Danske Canal Digital har villedet forbrukerne, slår EU-domstolen fast. Årsaken er en reklamekampanje fra 2009, der Canal Digital tilbød internettilgang for 99 eller 149 kroner i måneden. Tilbudet inkluderte også en kortavgift på 389 kroner halvåret, men det sto skrevet med så liten skrift at mange forbrukere ikke fikk det med seg. Forbrukerne skal ha en rimelig mulighet til å se alle opplysninger, skriver EU-domstolen i en dom som kan skape presedens.
Sjøtransport: Fungerer regelverket?
Europakommisjonen inviterer til høring for EU-regelverket om sikkerhet og transport på sjøen. Målet er å identifisere regler som ikke fungerer, som er unødig kostbare, og som hindrer effektivitet. Høringen er åpen, men Kommisjonen oppfordrer spesielt nasjonale sjøfartsmyndigheter, rederier, havner, sjøfolk og fagforeninger til å delta.

Vestager imponerte
EUs konkurransekommissær Margrethe Vestager var gjest ved Geelmuyden Kieses københavnskontor mandag 31. oktober. Vestager forklarte hvordan Europakommisjonen jobber for å begrense store bedrifters mulighet til å unngå skatt og misbruke dominerende markedsposisjoner. I tillegg fikk tilhørerne et innblikk i jobben til en av verdens viktigste, og mektigste, politikere. Ikke rart GKs Hans Geelmuyden og Paal Frisvold ble litt “starstruck” (foto).
Se intervju med Vestager: Hvordan kan  virksomheter få innflytelse i Brussel?
Handlingsplan mot superbakterier
EUs helsekommisær Vytenis Andriukaitis varsler ny handlingsplan mot antibiotikaresistente bakterier i 2017. Handlingsplanen vil bygge videre på det pågående arbeidet i EU-landene, samt støtte videre forskning på området. Resistente «superbakterier» tar årlig livet av 25.000 europeere, ifølge Europakommisjonen.
CETA I
Under en gallamiddag i Hamburg lot tyske Günther Oettinger, som er EUs kommissær for digital økonomi, all irritasjon over de gjenstridige vallonerne strømme fritt: «Vallonia er en mikroregion, ledet av kommunister».
CETA II
Europakommisjonens president Jean-Claude Juncker skal ha truet med sanksjoner hvis ikke vallonerne bøyde av og godtok CETA-avtalen. Juncker benektet senere utsagnet under en pressebriefing, men fulgte opp med å be Belgia reflektere over hvordan landet egentlig er skrudd sammen.
Putin hindrer klimakrav for rederier
Etter de gode nyhetene om at IMO kom frem til et tak på svovel i maritimt drivstoff, klarte det Putin-dominerte rederiet MSC nok en gang å senke forslaget om utslippsreduksjoner av klimagass fra sjøtransporten på møtet i London nylig. Irritasjonen er stor fordi land som Russland og andre land med åpne skipsregistre har trenert alle forslag i den internasjonale sjøfartsorganisasjonen utover mekanismer for å måle og verifisere utslipp. Det forventes at Europakommisjonen vil benytte samme strategi som for luftfarten, der beslutningen om å innlemme luftfarten i ETS resulterte i en global avtale i ICAO.
Funfact!
Det tar åtte minutter å fly fra tyske Friedrichshafen til St. Gallen i Sveits. Den nye ruten er trolig verdens korteste internasjonale flyrute.
Brexit I
En domstol i London slår fast at den britiske regjeringen ikke kan utløse artikkel 50 – formell utmelding av EU – uten videre. Saken må først behandles i parlamentet. Avgjørelsen er ventet anket til høyesterett.
Brexit II
Lavprisselskapet Ryanair flytter deler av flyflåten til Frankfurt. Dagens hovedbaser er i Dublin og London. Ledelsen understreker at beslutningen på ingen måte har sammenheng med Brexit.

Europaparlamentet holder komitémøter i Brussel:

  • 7. november: Hvor trygg er EUs fremtidige energiforsyning? #EnergyVisions, Arrangør Politico, Brussel
  • 7-8. november: Østersjømøte i Stockholm, debatt om utviklingen av regionen frem mot 2030. Arrangører er Europakommisjonen og Nordisk råd.
  • 8. november: EU, Brexit and India – adapting to changing landscapes. Handelskonferanse i Brussel.
  • 9. november: EU, China and Africa. Sikkerhetspolitikk og økonomi debatteres. Brussel.
  • 8. november: Finansministermøte i EU – denne gang sammen med EFTA-landene.
    11. november: Utenriksministermøte i Brussel.

Canadisk fisk på EUs spisebord

Mens regjeringen har blikket rettet mot USA, har naboen Canada inngått en av verdens mest omfattende og moderne handelsavtaler med EU. Det kan få stor betydning for norsk økonomi.
CETA-avtalen fjerner praktisk talt alle tolltariffer mellom EU og Canada, og gir canadierne – som er storprodusenter av sjømat – bedre tilgang til EUs markeder enn det Norge har gjennom EØS-avtalen. Det kan ramme konkurranseevnen til norsk fiskeeksport til EU. I tillegg kan det få konsekvenser for metallindustrien og for eksport av varer fra kjemisk industri. Som Lars Erik Nordgaard, nærings- og fiskeriråd ved den norske EU-delegasjonen, sa til Brusselbrevet i sommer: «CETA-avtalen kan bli viktigere for norsk næringsliv enn TTIP-avtalen mellom EU og USA vil kunne bli».
Søndag kunne Canadas statsminister Justin Trudeau endelig fly inn til Brussel for å signere CETA-avtalen, som ble holdt gissel av belgiske Vallonia i noen dramatiske innspurtuker. Dermed ble den frihandelsavtalen Norge og EFTA i dag har med Canada, utdatert med et pennestrøk.
Vår avtale regulerer kun varer, men mangler bestemmelser om tjenester og investeringer. Den gir oss dårligere tilgang til canadiske markeder innen viktige sektorer som offshore og energi, enn det EU-landene nå har skaffet seg. Samtidig får Canada gjennom CETA bedre tilgang til Europas markeder, med tollfritak både på rå fisk og bearbeidede fiskeprodukter. Norge har ikke tollfrihet for sjømat til EU-land, siden fisk er unntatt fra EØS-avtalen. Canadiske råvarer blir dermed billigere å bruke for europeisk fiskeindustri.
Norge har hatt samtaler med canadierne og er forberedt på å rykke inn sammen med resten av EFTA idet Canada har trukket pusten etter CETA-rundene. Dagens frihandelsavtale må oppgraderes så raskt som mulig.
Samtidig er det TTIP-forhandlingene mellom EU og USA som får mest plass i norsk offentlighet, en handelsavtale som fortsatt ligger på forhandlingsbordet. Onsdag fikk næringsminister Mæland overlevert en omfattende NUPI-rapport om hvor mye Norge kan tjene på handelssamarbeidet mellom Brussel og Washington.
Selv fiskeriminister Sandberg ser ut til å ha fokus på Canadas naboland. I en tale fra september bruker han mye tid på TTIP-forhandlingene: «En slik avtale vil kunne gi økt vekst og kjøpekraft i EU og USA, som vil være gunstig for norsk økonomi. Samtidig er det sannsynlig at konkurransesituasjonen for våre næringer, inkludert sjømatnæringa, vil bli forverret.» uttalte Sandberg og la til at partene så langt er blitt enige om å fjerne 97 prosent av all toll på fisk. Et godt stykke nede i talen legger han til: «Her må vi også ha med at Canada og EU har inngått en frihandelsavtale.»
Kanskje han bør bestille seg en flybillett til Ottawa?
Hva står egentlig i CETA-avtalen?
Her er noen av de viktigste punktene:
VARER

  • Industri: Full tollfrihet på industriprodukter skal innføres skrittvis fra avtalen trer i kraft og syv år fremover. Gjelder bl.a. bildeler og skip.
  • Fisk: 95,5 prosent av alle tolltariffer på fisk og fiskeprodukter skal fjernes over de neste syv år, hvor torsk og bearbeidede reker får den lengste overgangsperioden.
  • Jordbruk: Tollfrihet på 92 prosent av varene, men unntak for melk, kylling og egg. Viktig element er at partene står fritt til å beholde subsidiering av nasjonalt landbruk.
  • Geografisk opprinnelse: Canada forplikter seg til å respektere EUs regler for varer med geografisk opprinnelse, med noen få tidsbegrensede unntak
  • All toll på vin og brennevin avvikles.

TJENESTER

  • Energi: I hovedsak åpent for konkurranse, med unntak for regionene Ontario og Québec der det er begrensninger på eierskap av kraftproduksjon.
  • Kultur: Partene står fritt til å støtte egne kulturtiltak for å beskytte/promotere mangfold.
  • Fjerning av nasjonale barrièrer for post, sjøtransport, avfall, transport, gjensidig godkjenning av diplomer/kvalifikasjoner.
  • Avtalen pålegger ingen av partene til å åpne eller privatisere offentlige sektorer som for helse, utdanning eller distribusjon av vann.
  • Adgang til å konkurrere om offentlige innkjøp gir selskaper i EU-landene anledning til å by på offentlige canadiske anbudsrunder, inkludert for såkalte ’Crown enterprises’, på lokalt, provinsielt og statlig nivå. Slik mulighet har selv ikke selskaper etablert i USA.
  • Tvisteløsning: Innføring av ny og modernisert voldgiftsavtale (Investor State Dispute Settlement, ISDS) hvor oppnevnte dommere skal klareres på forhånd, med åpen og permanent rettsinstans med ankemuligheter
  • Les avtaleteksten her.

Reidun Samuelsen
Konsulent GK Brussel, redaktør av Brusselbrevet


Ukens spis:

Ser du etter en italiensk restaurant i Brussel, så gå til Le Second Degré, like ved Avenue Louise og Bois de la Cambre, og gi deg hen til perfekt kokt tagliolini med trøffel. Chef Luca Gaviglio og kona lager ikke bare deilig mat, men skaper også god service og en atmosfære som passer både en forretningslunsj og en hyggelig helaften. Restauranten er åpen for lunsjservering alle hverdager, middag serveres bare torsdag og fredag. Her er det kamp om bordene, så husk å bestille plass.


Ukens ikke-spis:

Tapas Locas er egentlig en ganske trivelig, litt «brun» tapasrestaurant i hjertet av Brussel. Men du oppdager raskt hvorfor maten er av varierende kvalitet og ujevnt oppvarmet, om du tar en titt inn på kjøkkenet. Stedet har 14 mikrobølgeovner, og bruker dem flittig etter plingelydene å dømme. Du må nok regne med å skylle ned maten med sangria, men vær beredt på at den er noe utvannet.