Nyhed

december 1, 2016

Brusselbrevet uke 48

EUs vinterpakke kutter gassimporten
Mens budsjettforhandlingene i Norge går i stå over en bilpakke, legger EU frem en offensiv plan for å redusere Europas energiforbruk med 30 prosent innen 2030. Pakken for ren energi – populært kalt vinterpakken – ble presentert i Brusselbrevet forrige uke. For Norges del er det verdt å merke seg at de nye målene kan føre til kutt i EUs gassimport med 12%.
Her er noen gode lenker til alle som vil vite mer om Clean Energy-satsingen:

Nei til geoblokking av nettkunder
Bestiller du leiebil i Brussel fra en norsk IP-adresse? Da er risikoen for at du får en høyere pris enn han som bestilte fra Portugal samme morgen, temmelig stor. EU vil ha slutt på forskjellsbehandling av kunder basert på nasjonalitet eller hvor brukeren befinner seg, såkalt geoblokking. Forslaget EUs konkurranseministre ble enige om denne uken, vil forplikte EU-landene til å fjerne såkalte grunnløse barrierer som gir forbrukerne ulik tilgang til varer, tjenester og rettigheter. Media og strømmetjenester vil være unntatt fra vedtaket, dermed kan for eksempel Netflix foreløpig ha ulikt innhold og pris fra land til land.

Lønnsom grønn overgang
– Norge må bli et lavkarbon-land, men vi har ikke noe ønske om å bli et lavinntektsland, sa klima- og miljøminister Vidar Helgesen under en debatt om grønn konkurransekraft i Brussel denne uken. Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft, Connie Hedegaard og Idar Kreutzer, har utarbeidet forslag til hvordan Norge kan opprettholde høy verdiskapning og sysselsetting, samtidig som vi reduserer klimagassutslippene. Les rapporten her.
Droner, ferger og roaming
I dag starter et femdagers møte i Europakommisjonens Transport, tele- og energiråd, der blant annet sivile droner og sikkerheten i luftrommet står på dagsorden. Det gjør også et skjerpet regelverk for passasjerferger, mens det på telekomsiden blir debatt om roaming og utbygging av bredbånd. Livestreaming er tilgjengelig via denne lenken.
Kvotepose: 90 i året
Plastposebruken skal halveres innen 2019, ifølge en avtale mellom EU-landene og Europaparlamentet. Gjennomsnittlig bruker hver europeer rundt 200 plastposer i året. Dette skal kuttes til 90 før utgangen av 2019, for å spare miljøet og redusere avfall. Norge har tidligere bedt om unntak fra EUs plastposekrav, fordi nordmenn bruker posene to ganger: først til innkjøp, så til søppel.

Nyheter fra ESA
138 millioner til biokull
EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har godkjent 138 millioner kroner i Enova-støtte til norske Arba Follum. Selskapet skal teste ut en ny og mer energieffektiv fremstilling av biokull, såkalte svarte pellets. Biokullet er laget av 100 prosent trevirke og skal kunne erstatte fossilt kull. Pelletsene er allerede testkjørt på flere kullkraftverk i Europa.

Europaparlamentet holder komitémøter i Brussel, der står blant EUs politikk for Arktis på dagsorden mandag 5. desember.

  • 5. desember: Brexit skal behandles i britisk høyesterett, etter at en lavere rettsinstans påla regjeringen å ta utmeldelsesprosessen via Parlamentet.
  • 5-8. desember: Europakommisjonen holder seminar om aktiv alderdom og helsehjelp i digitalsamfunnet. Også på agendaen: Økonomiske muligheter innen «silver economy». Brussel.
  • 6-7. desember: EUs landbrukskonferanse. Arrangør er Europakommisjonen, Brussel.
  • 6. desember: EU-landenes finansministre møtes i Brussel.
  • 8. desember: OECDs STI-Outlook 2016 (Science, Technology and Innovation) i Brussel. Fellespublikasjon fra OECD og Europakommisjonen om globale endringer og mulige effekter, legges frem.
  • 8-9-. desember: EU-landenes justisministre møtes i Brussel.

Tankekraft blir Europas forsvar

Kina bruker dobbelt så mye på forsvarsforskning som alle EU-landene til sammen. Nå legger EU penger på bordet for å få fart i utviklingen av robotikk, kunstig intelligens og avanserte kommunikasjonssystemer. Målet er samarbeid over landegrensene om neste generasjons våpensystemer. Her bør norske forskningsmiljøer hevde seg.
EUs forsvarsforskning har gradvis blitt bygget ned siden 2006. Nå skal utviklingen snus. Oppskriften er 500 millioner euro i året fra 2020, mulighet til å søke om midler fra Den europeiske investeringsbanken, og bistand til medlemsland som våger å samarbeide.
Opptrappingen handler ikke bare om å ha eller ikke ha et militærteknologisk forsprang. Forsvarsforskning er viktig på flere felt. Et eksempel er overvåkingssatellitten AISSat, utviklet ved Forsvarets forskningsinstitutt, som brukes i forvaltningen av miljø og sjøsikkerhet i nordområdene. Eller det nye ubemannede fartøyet «Odin», som er 11 meter lang, fjernstyrt, og kan brukes til minerydding. Norske forskningsmiljøer er allerede involvert i samarbeidsprosjekter gjennom EU-programmer som Horizon2020, men nå åpnes muligheten for langt tettere utveksling av kunnskap med europeiske partnere.
– Bare sammen kan vi utvikle nye teknologiske løsninger og gjøre Europas forsvarsindustri sterkere, sa utenrikssjef Federica Mogherini da hun la frem EUs nye plan for forsvarsforskning i går. Hun lokket med at alle som bidrar til forsknings- og utviklingsbiten vil ha en vektig stemme når prototyper skal velges og det skal handles inn til EUs felles forsvarssatsing.
EU sentralt har ikke myndighet over enkeltlands forsvarsbudsjett, og aktører som Tyskland, Storbritannia og særlig Frankrike, kjøper nesten utelukkende forsvarsmateriell fra egne produsenter. Det gjenstår å se om politikerne i store industriland våger å ta kampen mot egen industri og fagforeninger, før de kan ruste Europa mot langt farligere angrep.
Norsk våpenindustri har så langt rettet seg inn mot amerikanske markeder. Europa har mer eller mindre vært stengt for oss. Kanskje er det noen smarte forskerhoder som nå vil gi oss tilgang.
Forsvarsseminar: Hvordan kan norske miljøer nyttiggjøre seg EUs nye satsing på forsvarsforsknings- og industrisamarbeid? Vi inviterer til seminar i Brussel våren 2017. Interesserte kan ta kontakt med undertegnede her reidun.samuelsen@gknordic.com.
Reidun Samuelsen
Konsulent GK Brussel og redaktør av Brusselbrevet


Ukens spis:

La Nouvelle Artiste ligger et stenkast unna Europaparlamentet, og tilbyr en matopplevelse som får deg til å drømme om den italienske bestemoren du kanskje ikke har. Ber du om et glass cava snøfter de, men minner om at du selvsagt kan få prosecco. Bestill gjerne en Orecchiette Scamorza for to, husets beste pastarett servert direkte fra pannen. En mørk Lambrusco hever smaken ytterligere.


Ukens ikke-spis:

The Office i Rue d’Arlon er en helt ny, fresh og moderne kaffe- og lunsjbar. Rent og pent, men maten står ikke i stil. Quichen er kald, suppen er smakløs og desserten er tørr. For mye plast og for høy musikk. Et sted med potensial, men foreløpig bør man bare gå forbi.