Nyhed

december 15, 2016

Brusselbrevet uke 50

Enighet om EUs kvotehandelsdirektiv frem mot 2030
Over én uke på overtid ble miljøkomiteen i Europaparlamentet enige om rammene for handel med CO2-kvoter etter 2021. Det er enighet om at kompromisset vil føre til høyere kvotepris og nedgang i utslippene, men ikke alle like fornøyde. Mange frykter at utsatt industri vil måtte legge ned, særlig fordi noen rammes hardt av økte energikostnader. Noen av høydepunktene fra avstemningen:

  • Den årlige reduksjonen av CO2-utslipp økes fra 2.2 til 2.4, som betyr at kvoteprisen regnes å øke fra 5 til 25 euro per tonn.
  • Utslippene fra skip som reiser til og fra EU-havner vil underlegges kvotehandelen
  • Anlegg som slipper ut mindre enn 5000 tonn CO2 årlig fritas fra kvotehandel
  • Det legges opp til reduksjon av gratisallokeringer
  • Kun 20 prosent av auksjonsinntektene kan brukes til å kompensere for indirekte kostnader til industrien
  • Det kan etableres et EU-fond for indirekte kompensasjon til virksomheter som er i risikosonen for karbonlekkasje
  • Innovasjonsfondet styrkes med 600 millioner kvoter

Forslaget skal stemmes over i plenum i februar 2017. Deretter starter forhandlingene mellom Rådet, Europaparlamentet og Kommisjonen. Det endelige resultatet blir et kompromiss mellom forslaget til Kommisjonen og endringene fra Parlamentet og Rådet.
Dieselgate: Syv land får refs
Oppgjøret med bilindustrien tar for lang tid. Tyskland, Storbritannia, Spania, Luxembourg, Litauen, Tsjekkia og Hellas har fått klar beskjed fra Europakommisjonen om at de bryter med EUs lover og intensjoner når de ikke straffer utslippsjukset. I fjor høst ble det avslørt at Volkswagen hadde installert programvare i dieselmotorer som viste lavere NOx-utslipp enn det bilene i realiteten slipper ut. Senere er det kommet frem at så mange som 18 bilmerker kan ha gjort det samme. De syv landene har en frist på to måneder til å reagere på Kommisjonens pålegg om å åpne rettsprosess mot egen bilindustri.
Kun registrerte lobbyister blir hørt
Europarlamentet har gitt seg selv nye arbeidsvilkår. Det handler ikke om etterlønn eller andre julegaver slik de norske folkevalgte er opptatt av om dagen, men om å skape mer effektive og transparente arbeidsdager. Et av punktene går direkte på kontakten med lobbyister. Den klare anbefalingen går ut på at parlamentsmedlemmer kun skal møte lobbyister som er registrert i EUs eget lobbyregister.
Vil her kort få minne om at det er GK Brussel.

Ta plass i egget!
Europa Building i Brussel står klart. Etter mange års venting, og mange budsjettoverskridelser, åpnes EUs nye finstue. Bygget skal huse EU-president Donald Tusks kontor, Rådet for øvrig, og alle toppmøter og ministermøter. Bygget er resultatetet av et arkitektsamarbeid over landegrenser, og preges av et glassatrium, resirkulerte vinduer fra alle EUs medlemsland og en gedigen eggformet sylinder hvor store møter vil bli holdt fra og med våren 2017. Det moderne bygget er blitt en forlengelse av Residence Palace, en majestetisk Art Deco-bygning i Europakvartalet. I tråd med EUs energivisjoner, slipper det ut minimalt med energi, har mekanismer for å fange opp regnvann, og er utstyrt med solcellepanel.
Har du lyst på en nærmere titt, så kan du klikke deg inn her.
Vil sikre gjestearbeidere lønn og ferie
Utenlandske arbeidere skal ha de samme rettighetene som landets arbeidere når de har jobbet i et land i 24 måneder. Det er ett av kravene fra flertallsgrupperinger i Europaparlamente. Forslaget ble debattert i dag. Krav til arbeidstid, ferie, bosted og minstelønn, er andre punkter som kan bli revidert. Andelen arbeidere som pendler fra land til land øker i EU. Europaparlamentarikere fra flere vestlige land vil lukke smutthullene som gjør at arbeidere i dag kan utnyttes av bakmenn, mens representanter fra sentraleuropeiske land argumenterer mot å strupe fleksibiliteten i jobbmarkedet.
Lover i «fast-track»
Fra nå av vil enkelte lovforslag i EU kunne snike i køen med egen «fast-track-billett». De tre EU-institusjonene: Parlamentet, Kommisjonen og Rådet, er blitt enige om seks områder som skal prioriteres ekstra raskt i lovgivningsprosessen i 2017:

  • Investeringsfond, ny handelspolitikk for å beskytte europeiske markeder, bank- og kapitalunion og sirkulærøkonomi.
  • Tiltak mot ungdomsledighet, koordinering av trygdeordninger, unviersiell utforming, og Ungdomskorpset.
  • Sikkerhet for EUs borgere.
  • Reform og utvikling av migrasjonspolitikken.
  • Felles, digitalt marked.
  • Klimapolitikk og Energiunionen.

Handel: Slår tilbake mot Kina
Etter lengre tids stillstand, ble det denne uken vedtatt en modernisering av EUs forsvarsmekanismer i handelspolitikken. Det gis anledning til å iverksette tøffere antidumping-tiltak for å styrke Europas evne til å slå tilbake. «EU står for fri handel innenfor regelverket. Urettferdig subsidiering og dumping må vi ta et oppgjør med», uttalte handelskommissær Cecilia Malmström. Den europeiske stålindustrien mener imidlertid at tiltakene er «too little, too late…». Kineserne har de siste årene dumpet billig stål i Europa, også kinesiskproduserte tekstiler og keramikk, dominerer markedet.
Les Rådets uttalelse her.
Brexit-corner: Fransk, s’il vous plaît!
Visste du at arbeidsspråket er gått fra engelsk til fransk i enkelte miljøer i Kommisjonen etter at britene sa nei til EU? Det har skjedd naturlig, uten noen overordnet beslutning. Nå snakkes det fransk på møter som tidligere ble holdt på engelsk, forteller sikre kilder til Brusselbrevet.

Distribusjonsstøtten til meieriene er ulovlig statsstøtte
I dag kom EFTA-domstolens rådgivende uttalelse i Synnøve Finden-saken, som sier at distribusjonsstøtten til meieriene er å anse som statsstøtte. Støtte som ikke er notifisert er i utgangspunktet ulovlig statsstøtte og må betales tilbake. Ifølge EFTA-domstolen må støtteordningen forhåndsgodkjennes av ESA, ettersom den også omfatter meieriprodukter som er en del av EØS-avtalen. I etterkant av dommen melder spørsmålet seg om ESA vil komme frem til at den hittil utbetalte støtten er ulovlig, og må betales tilbake. TINE og Q-meieriene har mottatt inntil 50 millioner kroner årlig.
Holship-saken: Når dom faller i høyesterett, kan det bli omkamp om EØS
Tidligere i år kom EFTA-domstolen frem til at Drammen havnekontors boikott av det danske firmaet Holship er i strid med både konkurransereglene og etableringsretten i EØS.  Transportarbeiderforbundet har hele tiden hevdet at boikotten er for å verne om de faste ansatte og den norske arbeidslivsmodellen, men under høringen i høyesterett kom det frem at det kun er seks fast ansatte, og inntil 90 tilkallingsvikarer som arbeider ved havnekontoret. Holships egne ansatte holdes som gisler, til tross for at de er fast ansatt og fagorganiserte i LO-forbund. Dommen faller fredag. Følger høyesterett anbefalingen fra EFTA er det duket for en omkamp om EØS-avtalen i LO.

Europaparlamentet tar juleferie i dag. Offisielt heter det: MEP’ene går inn i noen uker med «ekstern parlamentarisk virksomhet». Parlamentarikerne møtes igjen 9. januar til komitemøter.

EU krever handling i Syria

Den humanitære tragedien i Syria dominerer årets siste toppmøte som avholdes i dag. “Blir ikke EUs stemme hørt er ikke EU-samarbeidet liv laga”, sa Frankrikes president Hollande, idet han gikk inn i Justus Lipsius-byningen her i Brussel. Spørsmålet blir om EU-lederne har noen som helst mulighet til å legge makt bak ordene.
Aleppos borgemester er invitert til møtet for å vitne om forholdene på bakken.  EU vil kreve at Vladimir Putin, men også regimene i Ankara og Teheran, må sørge for at innestengte opposisjonstropper i Aleppo får reise ut, og at mat og medisiner kan komme inn til de sivile som fortsatt er igjen.
Syriakrisen står høyest på agendaen fordi den også er kilden til den kontroversielle avtalen EU har med Tyrkia om tilbakeføring av flyktninger. Etter Erdogan-regimets brudd på menneskerettighetene under oppgjøret med kuppmakerne, har kritikken mot regimet i Ankara økt kraftig. Nå frykter man at Tyrkia vil si opp avtalen, selv så brutal den er.
EUs løfte om å betale tre milliarder euro for å ta hånd om flyktningene i Tyrkia står ved lag, uten norsk bidrag. At regjeringen har klart å holde Norge unna betalingen for å holde syriske flyktninger i Tyrkia, kan gå ned som en lite gloriøs episode av norsk europapolitisk historie.
Godt er det at Norge bidrar til EUs nyopprettede kystvaktmyndighet hvor toppmøtet ventes å utnevne nye 1500 offiserer, også fra Norge, for å bevokte Schengen-landenes yttergrense med EU-flagg på overarmen.
Planene om EUs forsvarssamarbeid har vekket stor oppsikt i medlemslandene. Natosjef Jens Stoltenberg er invitert for å orientere om den nye avtalen mellom EU og Nato som skal møte nye militære og ikke-militære trusler. EU-lederne skal fatte viktige avgjørelser om kampstyrker, om finansiering av forsvarsteknologi og om åpning av nasjonale markeder for forsvarsindustrien – alle med vesentlig betydning for norsk forsvar og forsvarsindustri.
Sist, men ikke minst skal EU-lederne spise Brexit-middag. Uten den britiske statsministeren og EØS-landet Norge, skal de legge forhandlingsløpet frem mot oktober 2018, når EU og UK må være enige om britenes fratreden.
Paal Frisvold
Daglig leder GK Brussel


Ukens spis:

Azul Brasserie satser alt på hamburgere og bytter navn til Beefore. Mellom glassvegger og grønne planter serverer Brussels hyggeligste restauranteier kanskje byens beste hamburgere. Prøv en King’s med Bertinchamps Triple til.


Ukens ikke-spis:

I en by som serverer verdens beste pommes frites, er det all grunn til å holde seg unna Le grand café. Dette spisestedet, like ved Bourse, serverer tørre og tamme frites i små metallskåler som minner mest om askebegre. Hovedrettene er på ingen måte minneverdige, og garnityret minimalt: Er du heldig får du en liten persilledusk eller en cherrytomat sammen med kjøttet.