EUs miljøministre diskuterte ETS
Kvotehandelssystemet (ETS) sto på dagsorden da EUs miljøministre møttes til årets siste rådsmøte denne uken. For å nå 40 prosent reduksjon i klimagassutslipp innen 2030 må EU-landene stramme inn antall utslippskvoter samtidig som de sørger for at europeisk industri kan konkurrere på like vilkår som sine globale konkurrenter. Europaparlamentets miljøkomité vedtok sine endringer til Kommisjonen den 15. desember. Over jul vil Rådet fortsette debatten, før de går i dialog med Europaparlamentet om å finne enighet.
Norge har benyttet seg av FNs grønne utviklingsmekanisme for å nå målene for 2020. Denne ordningen vil ikke EU-landene tillate lenger. Norge må derfor kjøpe EU-kvoter for utslippene vi ikke klarer å kutte hjemme.
Vestager går etter WhatsApp
Konkurransekommissær Margrethe Vestager er allerede beryktet etter å ha tatt skattekampen mot Apple.  Nå er det en annen amerikansk gigant som får kjenne på danskens handlekraft. Europakommisjonen anklager Facebook for å ha gitt gale opplysninger til EU, i forbindelse med kjøpet av WhatsApp i 2014. Facebook sa det ikke var mulig å samkjøre personopplysninger fra de to nettjenestene, men dette ble likevel gjort tidligere i år. Facebook har frist til 31. januar med å svare Kommisjonen. De risikerer en bot på over 1 milliard norske kroner.
Uvanlig dreining
Generaladvokaten i EU-domstolen anbefaler at EUs handelsavtaler må godkjennes av hvert EU-land. En uvanlig dreining i EUs handelspolitikk. Les saken her.
Ukens Brexit
Brexit-corner avslutter året med å invitere skottene inn i EØS-fellesskapet. Skottlands regjering er krystallklar i sin julehilsen til det britiske parlamentet: De vil forbli i det indre markedet som medlem av EØS, og foreslår at England gjør det samme.
Brussel-hjørnet:
Nå som alle norske ambassadører er reist hjem til jul, håper vi på en fredelig og fin feiring her i Brussel. Skulle det være noe, er det bare å ta kontakt med GK Brussel. Vi er her – som alltid!

Malta tar over

Fra 1. januar overtar Malta lederskapet i EU for aller første gang. Øylandet skal lose EU gjennom det neste halve året, etter et 2016 preget av terrorangrep, migrasjonsuro, økende nasjonalisme, Brexit, og en nyvalgt amerikansk president som stiller spørsmål ved det transatlantiske samarbeidet. Med andre ord: Det er store forventninger til den lille middelhavsøya. Trioen over de påfølgende 18 månedene blir Estland, Bulgaria og Østerrike.
Maltesernes agenda er naturlig nok preget av landets geografiske posisjon. Dette er Vallettas hovedprioriteringer:

Aktivisere migrasjonspolitikken og sikre «nabolaget»
EUs felles asylsystem virker ikke etter hensikten. Høsten 2015 ble det vedtatt å gi migranter og flyktninger som kommer til Hellas og Italia mulighet til å søke asyl i andre EU-land. I praksis blir migrantene sittende «fast» i mottakerlandene. Malta vil aktivisere avtalen som skal gi en mer rettferdig byrdefordeling mellom landene, et initiativ som har møtt stor motstand fra medlemslandene.
Formannskapet har en begrenset rolle hva gjelder sikkerhetspolitikken, men Malta vil fokusere på å styrke land som Libya og Tunisia for å stagge strømmen av migranter fra EUs sørlige nabolag – en region med områder preget av politisk ustabilitet, væpnede konflikter og menneskesmugling.
Digitalunionen
Digitale tjenester star høyt på agendaen det neste halvåret. Kommisjonen har lansert 16 tiltak som skal stimulere til vekst i den digitale økonomien. Forbrukere og bedrifters tilgang til europeiske digitale varer og tjenester må sikres for at EUs medlemsland ikke skal bli hengende etter USA og land i Asia. Blant tiltakene som vil bli debattert er «copyright»-reformen – en modernisering av lovverket som skal sikre at forfattere, komponister og andre som lager åndsverk får betaling og anerkjennelse.
Forsvarsunionen
Malta vil lede forhandlingene med å etablere et eget forsvarsfond for å finansiere europeisk innovasjon og forsvarsindustri. Fondet skal finansieres gjennom eksisterende EU-budsjetter som regionalfondet, strukturfondet, forskningsprogrammet og den europeiske investeringsbanken. Norge står utenfor flere av disse fondene. Regjeringen må derfor komme på banen for å sørge for norsk deltakelse eller parallelle norske finansieringsmodeller som gjør at norsk forskingsindustri kan dra nytte av EUs nye samarbeidsområde.
Energiunionen
30. november la Europakommisjonen frem Vinterpakken med bl.a. nytt fornybardirektiv, styringsmodell og nye markedsmekanismer. Pakken blir sett på som den mest omfattende lovgivningspakken EU har kommet med på lenge. Det nye regelverket vil få store konsekvenser for hvordan Europa produserer og bruker energi frem til 2030. Vinterpakken ble grundig presentert i Brusselbrevet uke 47.
Klima- og miljøtiltak
EU-landene må levere på tiltakene fra fjorårets FN-avtale i Paris. Malta vil få en tøff oppgave i å finne kompromisser mellom medlemslandene og Europaparlamentet om kvotehandelsdirektivet og innsatsfordelingsmekanismen som sammen skal redusere EU-landenes klimagassutslipp med 40 prosent innen 2030.  Norges rolle og oppgaver i EUs klimaarbeid frem mot 2030 vil dominere dialogen mellom EU og Norge i denne perioden. Sirkulærøkonomi, vern av økosystemer og en bærekraftig utvikling av den maritime sektoren vil også bli prioritert.
Kapitalunionen
Etablering av det indre marked for kapital og finansielle tjenester vil også stå i fokus. Malta har en stor finanssektor som utgjør nær en tredjedel av landets økonomi. Tiltak mot korrupsjon, et felt der Malta har mye erfaring, vil stå høyt på agendaen. Forhandlinger om European Venture Capital Funds og European Social Entrepreneurship Funds Regulation finner trolig sted i mars. Her må den norske regjering på banen for å sørge for deltakelse. Investeringsfondet EFSI skal oppskaleres og malteserne vil lede arbeidet med å skaffe enighet om kriterier for en ny europeisk investeringsplan.
Arbeids- og sosialpolitikk
Sosial utjevning, likestilling i arbeidslivet og flere i arbeid, er fyndord på Maltas prioriteringsliste. De nevner spesielt flere kvinner i sjefsstillinger, homofiles rettigheter, bedre vern av utenlandske arbeidere, samt insentiver for å få flere arbeidsledige ut i jobb. Den 11. januar leverer Europakommisjonen en pakke med konkrete HMS-tiltak for å skape et tryggere arbeidsliv i Europa.
Maritim og lufttransport
Fokus på digitalisering av maritim transport, som innebærer bl.a. bedre kommunikasjonssystemer mellom havn og skip, og utvikling av e-navigasjon. I tillegg skal arbeidet med å utvikle bedre strategier for sikkerhet i luftfarten, videreføres.
Helse
Innen helsepolitikk vil Malta prioritere fremme transnasjonalt samarbeid, samt bekjempe overvekt blant barn, og HIV. De ønsker også å styrke arbeidet med å gjøre medisiner billigere og mer tilgjengelige.

Hva kan bli de største snublesteinene for dette lederskapet? Et hett stalltips er de nasjonale valgene. Både Nederland og Frankrike skal holde valg i løpet av våren, og høyrepopulistiske, euroskeptiske kandidater som Geert Wilders og franske Marine le Pen kan bidra til å forsinke fremdriften i EU ved at sittende nederlandske og franske politikere kvier seg for å si ja til større EU-reformer.
Og hvor er EU-festen? Den er i Roma, 25. mars. Da er det 60 år siden signeringen av Roma-traktaten, som la grunnlaget for dagens EU.

Ukens spis:

Aux Beaumes de Venise tilbyr diskret service, klassiske menyer og velsmakende mat, med mulighet for å velge vin fra det franske distriktet restauranten har hentet navnet fra. Plassert like ved Place Brugmann, er spisestedet et godt alternativ for deg som bor på den kanten av byen. På varme sommerdager kan man ta middagen i bakhagen.