Nyhed

januar 5, 2017

Ledelse er ingen popularitets­konkurranse

TEKST: KARINE H. HENRIKSEN karine@askmedia.no
Kommunikasjonsguruen Hans Geelmuyden er krystallklar på at ledelse er en tøff og krevende jobb. Det nytter ikke å kose seg til gode resultater.
Hans Geelmuyden er en norsk redaktør og forretningsmann. Han er
 utdannet siviløkonom fra
Norges Handelshøyskole i 1979. Geelmuyden hadde sin første jobb ved IBM-hovedkontoret i New
York. Senere var han blant annet sjefredaktør i Morgenbladet før han i 1989 startet Geelmuyden Kiese sammen med makker Jo Kiese. Fra 1989 har han bistått som rådgiver i store skandinaviske makt- og endringsprosesser både i offentlig og privat sektor.
l Hvilken erfaring i arbeidslivet har du lært mest av?– Jeg er veldig takknemlig 
for det jeg lærte på Norges Handelshøyskole, men ledelse lærte jeg ikke der. Det lærte jeg på Befalsskolen for Kystartilleriet ved Oscarsborg, og i plikttjenesten min som jeg hadde i Nord-Norge etterpå.
l Hva lærte du?– Det viktigste jeg lærte var at mennesker ser på ting helt ulikt. Man har ulike erfaringer og kunnskapsbakgrunn, og da må du være tett på folkene dine for 
å klare å lede dem. En annen ting er at hvis du skal klare å få med deg folk og få til noe, må du aldri være redd for å gå ut og få dritt under neglene selv. Jeg trives ute i «myra», det er også grunnen til at jeg kan dette markedet så godt.
l Hva er godt lederskap for deg? – Jeg ser noen diskusjoner hvor man skulle tro at ledelse handler om at folk skal kose seg. For meg handler det utelukkende om å få mennesker til å prestere sammen. Hvis ikke vi presterer mer i dag, enn vi gjorde i går, da er denne dagen mislykket.
l Hva mener du?– Ledelse er ingen popularitetskonkurranse. Ledelse er tøft og jeg er ikke opptatt av om folk liker meg eller ikke. Jeg
 er opptatt av om vi sammen i GK klarer å gjøre en bedre jobb. I den sammenheng er det nødvendig at jeg også gir ubehagelige beskjeder. Det er nødvendig å være tydelig på hva som er bra og hva som er dårlig, og hvordan ting kan bli bedre.
l Det kan for noen synes vanskelig?–Det kan godt hende at folk er rasende på meg på kort sikt fordi jeg er ganske tydelig som leder. Men på lengre sikt er de ganske stolte, ikke minst når vi er blitt Skandinavias største og når vi spiller i eliteserien.
l Dere hadde 23 ansatte som sluttet på kort tid og du fikk litt pepper for det?– Jeg er veldig overrasket over at enkelte medier ikke skjønner hva som foregår i en kunnskapsbedrift. Det er slik at vi vet veldig godt hvem som skal arbeide her, og hvem som kanskje har det bedre et annet sted. Jeg synes det oppslaget var grenseløst naivt og kunnskapsløst. Som arbeidsgiver har du ikke mulighet til å gå inn i en slik diskusjon og si hva som er riktig og ikke.
l Var det vanskelig?– Det plaget meg ikke, men som jeg har sagt tidligere. Det er krevende 
å jobbe i GK fordi jeg krever mye, og jeg er kundens representant i
 vår organisasjon – og kundene er nådeløse. Det betyr at jeg heller ikke kan vise nåde, jeg kan bare forsøke å gjøre det jeg kan for at vi skal prestere bedre – hver dag.
l Det høres ut som en tøff hverdag?– Og verre skal det bli, fordi kundens krav blir bare større og større. Sånn sett må vi prestere bedre og bedre, og alle trives
 ikke med det. Noen vil komme klokken 09.00 og gå klokken 15.00, men da er ikke vårt selskap stedet du skal jobbe. Skal du være her må du være dønn dedikert ovenfor kundene våre. Jeg bruker å si at alle våre folk må brenne for noe. Hvis de ikke brenner for kommunikasjon så kan de ikke være her.
l Du har vært leder i 50 år, hva er mest givende i jobben som leder mener du? – Det vakreste er når knopper brister. Når folk løfter seg fra ett trinn til et annet fordi de klarer å ta et større ansvar på vegne av vårt felleskap, da tenker jeg at det er verdi i jobben som leder.
l Hva er det du vet i dag, som du gjerne skulle visst for 20 år siden?– Den viktigste erfaringen jeg har gjort er at man kommer veldig mye 
lengre om man gjør ting sammen, enn når man prøver å delta i individuell konkurranseidrett alene. Jeg var lenge litt Jean Paul Sartre akting, med «Hell is other people». På et tidspunkt så jeg at ledelse handler om å lede gjennom andre, og finne ut av hva man kan få til i fellesskap. Det tok meg litt lang tid å forstå.
l Hvorfor det?– Jeg har alltid vært skoleflink og alltid fått til mange ting på egenhånd.Tidvis har jeg syntes at mennesker er litt plagsomme. Men sansen for pluralismen og interessen
 for mennesket har definitivt tiltatt med årene. Det er min største erkjennelse, at det
 er mye mer gøy å få til ting sammen med andre fordi man kan få til så uendelig mye mere i et godt felleskap.
l Hva er det vanskeligste ved å være leder som skal skape vekst, samtidig som du må være hard? – Jeg har ikke som mål 
å være hard, men det er nødvendig å få folk til å prestere sammen. Jeg er opptatt av å være tydelig. Jeg har 8-10 møter hver dag, og det å skape rom og tid til å gi tydelige og gode tilbakemeldinger der og da, det synes jeg er ganske vanskelig.
l Har du noen gang vært utsatt for dårlig ledelse?– Ja, det har jeg. Jeg har et veldig ambivalent forhold til ledelse. I utgangspunktet hadde jeg en anarkistisk tilnærming til ledelse, en veldig frihetsorientert tanke. Jeg tenkte at ledere har makt og jeg liker ikke at noen har makt over meg. Samtidig som jeg heller ikke likte å ha makt over andre. Det var først da jeg ble sjefredaktør i Morgenbladet, at jeg fant ut at det tross alt var bedre å være leder enn å bli ledet. For meg var det da litt
 valget mellom to onder.
Den ambivalensen varte en stund hos meg. Som leder har du makt og du må finne ut hvordan du skal bruke den makten, for hvis du ikke bruker den så kan du ikke ta lederansvaret ditt. Dette er noe ledere ikke liker å snakke om.
l Hva mener du med det? – Når du spør ledere om de har makt svarer de ofte: nei, jeg har kanskje innflytelse. Det er tull, du har makt, og hvis du ikke har det så kan du faktisk ikke lede. Makt er derfor grunnleggende sett et positivt ord. Vi kan ikke gjøre ting bedre hvis vi ikke har makt til å forandre, så er det selvfølgelig en skyggeside av makten. Her kommer ambivalensen 
inn igjen, og det er maktmisbruket.
l Hvor bevisst er du i forhold til det?– Jeg må kunne se meg selv i speilet før jeg legger meg om kvelden. Hvis jeg ikke kan det, hvis jeg har sagt noe galt eller upresist – for 
i kampens hete skjer det av og til, da ringer jeg og ber om unnskyldning. Du treffer ikke riktig hele tiden, og
 jeg tror heller ikke at den perfekte leder finnes. Jeg tror ambisjonen må være
 å bli litt bedre hele tiden, og forsøke å lære av de feilene man gjør. Jeg er ingen perfekt leder, men jeg håper at jeg er bedre nå enn jeg var for 20 år siden.
l Hva gjør deg irritert, provosert eller forbannet?– Feighet. Det er noen ledere som tror at ledelse handler om sukker og kremfløte og rygger bort fra alt som er krevende. Ledelse er krevende,
 det er skjønnsutøvelse,
og det er ingen popularitetskonkurranse. De lederne som går rundt på filttøflene sine og skal være så koselige, det synes jeg er falskt. Feige ledere er falske. De tror at de skal bli så godt likt fordi de er hyggelige, men de burde heller spørre seg selv om hvordan de får organisasjonene sine til å gjøre en bedre jobb.
l Hva er dine beste råd for å leve et godt liv selv om man lever et hektisk liv?
– Når man skal jobbe 
så mye så må man gjøre noen valg. Jeg mener at et godt liv er ganske enkelt. For meg handler det om å sove nok, jeg legger meg klokken 22.00 og sover 
til klokken 06.30 – 07.00 hver dag. Så må du bevege deg nok. Jeg beveger meg rundt 45 minutter hver dag. Jeg skal ikke gå noe Birkebeinerrenn fordi jeg har startnummer på brystet hver ukedag, av den grunn har jeg ikke behov for å drive med det i helgene. Jeg spiser sunt og så er 
det null rus. Min kone sier at jeg heller ikke trenger alkohol fordi hun sier jeg er født som en kolibri på amfetamin. Det er fire ting, mye søvn, nok mosjon, sunn mat og null rus.