Audun Lysbakken og SV er årets desiderte valgkampvinner, til stor overraskelse for mange.
Valget er over, landet får etter alle solemerker fortsatt en blåblå regjering. Arbeiderpartiet ble valgets taper og må tilbringe fire nye år i skyggenes dal. Senterpartiet ble den store valgvinneren og gikk frem med nesten 5 prosent mens Høyre satte inn en formidabel sluttspurt og tok igjen Arbeiderpartiet på oppløpssiden. Likevel vil jeg hevde at Audun Lysbakken og SV er årets desiderte valgkampvinner, til stor overraskelse for mange. Med gode debatter, hardtslående one-linere og ikke minst evne til å snakke politikk og ikke bare taktikk endte partiet på en oppslutning på habile 6 prosent.
Etter et elendig valg i 2013 ble SV, og særlig Audun Lysbakken, dømt nord og ned: Uklar strategi, regjeringsslitasje og en partileder som måtte gå fra statsrådsjobben ga et valgresultat på fattige 4,1 prosent og 4 færre mandater på Stortinget. I etterkant av valget fortsatte alle piler å peke nedover og sperregrensespøkelset hang over partiet. Til tross for at årets valgresultat ikke er vesentlig bedre enn i 2013 har partiet gjenvunnet selvtilliten. SV har steget opp som en fugl Fønix fra asken og Lysbakken har gått fra sur ung mann til valgkampens både blideste og mest hardtslående. Hva skjedde?

«Mitt råd er at flere politiske partier bør ta seg et kurs hos SV»

En åpenbar grunn er et Arbeiderparti som startet en flørt med sentrumspartiet KrF, noe som åpnet opp for partiene til venstre. Men først og fremst vil jeg gi partileder Audun Lysbakken størsteparten av æren for å ha reist kjerringa: God i debatter, trofast til budskap om ulikhet og klimaendringer og en ustoppelig leverandør av one-linere som «SV er aldri på vippen, vi er alltid på venstresiden.» Han har skjønt at sosiale medier må brukes med vett og forstand, og til forskjell fra Arbeiderpartiet har SVs valgorganisasjon fått med seg at politikere må snakke med velgerne og ikke til velgerne. Mitt råd er at flere politiske partier bør ta seg et kurs hos SV.
Jeg har med stor interesse fulgt Audun Lysbakken og SV sin reise fra valget 2013 og sett hvordan de har brukt de siste fire årene på å gjenreise partiet fra katastrofevalget i 2013, og de har brukt tiden godt. Partiet har bygget politikk og gjenoppbygget en partileder som stråler. I debattene har Lysbakken vært godt forberedt, han kan sakene til fingerspissene og har ikke minst vært godt forberedt på angrep fra sine politiske motstandere. Han har opptrådt som megler på venstresiden og som en konstant plagånd for Høyre og Fremskrittspartiet i spørsmålet om økte forskjeller. Ikke minst har Audun Lysbakken insistert på å snakke politikk og ikke bare taktikk. Både han og partiorganisasjonen har evnet å holde knallhardt på sakene sine og ikke latt seg vippe av pinnen av motstand og kritikk. Å ikke falle for fristelsen til å skifte fokus når det stormer som verst har vist seg å være en egenskap som velgerne har satt pris på. Eller som min gode kollega Hans Geelmuyden ville sagt, – hold fast og hold ut!