Foto: Eirik Helland Urke
-Etter hvert ble KrF stående i spagat mellom flere regjeringsalternativer, og Knut Arild Hareide fremsto mer og mer som en tåkefyrste når han skulle forklare hvor han hørte hjemme. Den gamle moroklumpen ble borte i tåka, sier Gunnar Mathisen, partner i Geelmuyden Kiese.
– Arbeiderpartiet deler tåkepris med KrF for en valgkampstrategi som ble utformet for ett år siden, da landet sto i krise, men som ble lansert i 2017 da alle vekstpiler peker oppover. Panikkutspill og tåketale ble resultatet, sier Mathisen.
Geelmuyden Kiese deler nå ut valgkampens tåkepriser. Det var et close race mellom KrF og Arbeiderpartiet; 55 prosent av GKs kommunikasjonsrådgivere mener at KrF er valgkampens taper, mens 45 prosent mener at Arbeiderpartiet fortjener den prisen.
Tåkeluren – prisen for klar tale i valgkampen, gikk til SV og Audun Lysbakken. 67 prosent av rådgiverne i Geelmuyden Kiese stemte frem SV som valgkampens vinner.

Lysbakken briljerte

Audun Lysbakken og SV er årets desiderte valgkampvinner, til stor overraskelse for mange.
Gunnar Mathisen, mener at SV-leder Audun Lysbakken har en stor del av æren for SVs seier.
–I GK ble vi svært imponert over hvordan Sosialistisk Venstreparti og spesielt Audun Lysbakken klarte å gjennomføre en formidabel transformasjon av seg selv og partiet.
– Lysbakken har lenge virket både sur, selvtilfreds og sliten, men i valgkampen briljerte han i debattene, var full av humør og offensiv på partiets kjernesaker. På den måten klarte SV å samle opp en stor del av velgerne som flyktet i panikk fra Arbeiderpartiet og Støre, og dermed var kampen mot sperregrensen avgjort, sier Mathisen.
Høyre og Erna Solberg gjorde også et godt valg. 22 prosent mener at Høyre er valgkampens vinner, mens en annen valgvinner, Senterpartiet, får 11 prosent av stemmene.

Kriseaktig Folkeparti

Arbeiderpartiet var det partiet som gikk mest tilbake, og ble hovedårsaken til at venstresiden ikke fikk flertall. Partiet tapte valget så det sang, og det kommer til å bli skrevet tykke bøker om hva som gikk galt og hvorfor.
Den største taperen er likevel KrF, som etter en «nær døden-opplevelse» nå legger ut på en politisk ferd der partiet er tungen på den parlamentariske vektskålen.
– I en valgkamp som hadde flere tilløp til verdidebatt, gadd ikke Hareide en gang å melde seg på. Hadde valgkampen vært et sykkelritt, ville Hareide kommet tråkkende på laveste gir mange timer bak hovedfeltet. Når ikke partilederen prøver å vinne valget, kan han ikke vente at resten av partiet skal gjøre det, sier Mathisen.