SAMFUNNSRAPPORT NR 3/21

Her er 30 politiske talenter som Geelmuyden Kiese tror vil prege norsk politikk de neste tiårene. De kommer fra hele det politiske kartet, men har mye felles: de har vokst opp i ungdomspartier og svært få har erfaring fra privat næringsliv.

Geelmuyden Kiese har gjort en grundig analyse av våre kommende politiske ledestjerner og plukket ut 30 talenter under 35. De kommer fra hele landet og fra høyre til venstre på den politiske skalaen. Mange har samme bakgrunn og kan det politiske håndverket. Det kan bety mer effektive politiske prosesser, men er det effektivitet vi trenger når samfunnet vårt står foran de største politiske utfordringene siden annen verdenskrig? Hva med litt kreativitet?

Politikk handler om fremtid, og om hvilket fellesskap vi ønsker oss. Derfor er rekruttering til politikken viktig. Her er de vi tror skal styre Norge de neste tiårene:

1. PLASS:

Listen toppes av Olje- og energiminister og Høyre-nestleder, Tina Bru (35). Etter at hun ble utnevnt til statsråd har hun styrt olje- og energipolitikken godt, og uten støy. Hvis Erna fikk velge ny leder, ville nok valget falle på Bru. Henrik Asheim (37) er ikke med i oversikten vår. Han er akkurat litt for gammel.  

2. PLASS:

Lene Vågslid (35) har allerede ti år bak seg som stortingsrepresentant for Telemark. De fire siste årene har hun ledet Stortingets justiskomité. Vågslid fremstår som et sikkert kort om Arbeiderpartiet inntar regjeringskontorene til høsten.

3. PLASS:

Tonje Brenna (33) er fylkesrådsleder i Viken og en dyktig politiker med sans for humor og raske replikker. Hun kommer ikke inn på Stortinget etter valget i september, men hun ligger godt an til å bli statsråd i en eventuell rødgrønn regjerning. Flere snakker også om Brenna som et aktuelt navn til å ta over den mektige posisjonen som partisekretær i Arbeiderpartiet etter Kjersti Stenseng.

Du finner alle de 30 navnene her.

De nye Høyre-stemmene

Nedover på listen finner vi mange spennende navn. Fra Høyre vil vi trekke frem Mathilde Tybring-Gjedde (28). Hun har de fire siste årene vært landets desidert mest synlige utdanningspolitiker, også mer synlig enn den til enhver tid sittende kunnskapsministeren. Hun er et godt bilde på hvordan Høyre har endret profil de ti siste årene. Fra å være et snobbete rikmannsparti, med trykk på både «rik» og «mann», har partiet gjort seg attraktivt for nye velgergrupper. Tybring-Gjeddes kompromissløse stå-på-vilje er avgjørende for å revitalisere Høyre hvis regjeringen havarerer til høsten. En annen høyrepolitiker vi har tro på er Erlend Svardal Bøe (28) fra Troms. Han er plassert på sikker plass før høstens valg. Det hviler et tungt ansvar på Svardal Bøes skuldre for å gjenreise tilliten til Høyre i Nord-Norge. Regionreformen og politireformen falt definitivt ikke i smak nordpå. Hvis Svardal Bøe klarer å etablere seg som en Høyre-stemme fra distriktet, kan han raskt få en sterk posisjon.

Friske bygdeprofiler for AP

Et annet parti som sliter på bygda er Arbeiderpartiet. Da er det gode nyheter at friske bygdeprofiler er i støpeskjeen. Nils Christen Sandtrøen (32) har de fire siste årene vært landbrukspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet. Det har den blide tynsetingen løst godt. Han er sjarmerende, debattsterk og faglig dyktig. Med seg på Stortinget får han Torbjørn Vereide (32) fra Gloppen i Sogn og Fjordane. Han har tidligere utgitt sitt eget brettspill og vært foodtruck-gründer. Når partileder Støre var på samme alder skrev han på EØS-avtalen og pugget franske gloser. Kontrasten mellom de to er stor, men Sandtrøen er på full fart inn i Støres innerste krets. Sammen med Sandtrøen tror vi at Vereide kan bidra til å bre ut Arbeiderpartiet, og hente tilbake velgere som har vandret fra Arbeiderpartiet til Senterpartiet.

Ikke bare sure gubber i Sp

Hvor Senterpartiet skal finne nok folk til å fylle alle de nyvunne stortingssetene, og kanskje bemanne en halv regjering er et av vår tids store mysterier. Noe vi imidlertid er rimelig sikre på er at Emile Enger Mehl (27) fra Hedmark vil spille en nøkkelrolle. Som justispolitisk talsperson har hun kronisk bombardert regjeringen med kritikk i saker som domstolsreformen og politireformen. Det er heller ingen tvil om at hun både i fremtoning og retorikk skiller seg fundamentalt fra Trygve Slagsvold Vedum. Slik kan Enger Mehl bidra til å gi et parti som i økende grad preges av sure gubber et friskt og moderne preg. Vi vil gjerne se Enger Mehl som ny statsråd på Slottsplassen om det blir regjeringsskifte til høsten!

Speiler befolkningen

Listen vår viser at den oppvoksende generasjonen politikere på overflaten likner et Norge i miniatyr. Kjønnsfordelingen er 17 kvinner og 13 menn. 13% av listen har minst en forelder med ikke-vestlig bakgrunn, som også speiler befolkningen. Flere er åpent homofile. Med unntak av Agder og Nordland er alle fylker i landet representert.

Det er imidlertid et karaktertrekk som skiller nesten alle på listen fra gjennomsnittsnordmannen: De har hatt tunge verv i et ungdomsparti. Hele 11 av de 30 har faktisk ledet et ungdomsparti. Det viser at veien til en stortingsplass starter allerede i tenårene, og fortsetter gjennom politisk arbeid i tjueårene. Mange beskriver ungdomspolitikken som en skole der politiske talenter lærer de egenskapene som kreves for å bli politiker. I Geelmuyden Kiese har vi igjennom mange år rekruttert folk med ungdomspolitisk bakgrunn. Derfor kan jeg skrive under på at ungdomspolitikken ikke bare er en skole, men en svært god skole, og at ferdighetene man lærer der er like nyttige i arbeidslivet som i politikken.

Færre skandaler?

I tillegg må vi erkjenne at politikk er et håndverk: En god politiker må forstå hvordan man lager kompromisser og hvordan man bygger tillit og lojaliteter til andre politikere for å sikre flertall for saksfremlegg. Det er positivt at mange folkevalgte behersker det politiske håndverket før de inntar Stortinget. I ungdomspartiene lærer man også prosess, ryddighet og rolleforståelse. Det reduserer skandalerisikoen og øker effektiviteten. Politikere som kan det politiske håndverket og mestrer verktøyene de har til disposisjon har bedre forutsetninger for å utvikle politiske løsninger. Om løsningene også blir gode er et annet spørsmål, for der mange tenker likt, tenker ingen meget. Og disse tredve har gått samme skole.

Fare for politikerforakt

Samtidig har medaljen en bakside. I GK tror vi på mangfold, og i politikk tror vi ekstra mye på mangfold, fordi mangfold gir representativitet og sikrer ulike perspektiver i den politiske prosessen. Derfor er det en svakhet når de som styrer et samfunn har lik bakgrunn. La oss kalle det Eton-syndromet. Det er naturlig at personer som tilbringer sine mest formative år i ungdomspolitikken også utvikler like verdier, like holdninger og sammenfallende ideer om hvilke ferdigheter og egenskaper som verdsettes. Og disse stemmer ikke nødvendigvis overens med holdningene i resten av befolkningen. Når de som styrer landet uavhengig av parti er likere hverandre enn gjennomsnittsvelgeren, kan avstandene bli store, og politikerforakt kan bli resultatet.

Få fra privat næringsliv

At personer med bakgrunn fra ungdomspolitikken dominerer så kraftig, gjør det også vanskelig for folk med annen erfaring å entre politikken i voksen alder. Det blir litt som å kjøpe sin første sykkel, og satse mot Tour de France i en alder av 35. Ikke bare mangler man ferdighetene. Kulturen og de uskrevne reglene vil ofte fremstå forvirrende. Politikk handler om å bygge lojaliteter, og de talentene som har vært med lengst, hjelper hverandre frem. Talenter som kommer utenfra på et senere tidspunkt, betraktes ofte som fiender, ikke som nye partikamerater. De motarbeides, og fryses ut. Det er et samfunnsproblem om man må bestemme seg for å bli politiker før man kan ta lappen. Vi har allerede et Storting der kun 19% av representantene har erfaring fra privat næringsliv. Det er skremmende når vi vet at det er private bedrifter som driver både innovasjon og produktivitet i Norge. På den annen side gleder det at mangfoldet knyttet til kjønn, etnisitet og legning blir større, men det hjelper lite om meningsmangfoldet og mangfoldet i verdier, holdninger og erfaringer begrenses. Det vil gjøre ordskiftet kjedeligere, kreativiteten mindre og norsk politikk fattigere.

Handler om fremtiden

For i politikk er det ikke slik at like barn leker best. Samfunnsdebatten drives fremover av motsetninger. Derfor bør et viktig prosjekt for den oppvoksende generasjon politikere være å gjøre den politiske arenaen tilgjengelig for flere, og sikre at de som kommer etter dem ikke bare er flinkiser produsert på det ungdomspolitiske samlebåndet, den gruppen Nordahl Grieg kalte «de uunnværlige flinke, livets nest beste menn».  Og kvinner.

Hold fast og hold ut,
Hans Geelmuyden

30 politiske talenter som Geelmuyden Kiese tror vil prege norsk politikk de neste tiårene:

(under bildene finner du begrunnelse for plasseringene)