Neste helg er det landsmøte i Senterpartiet. Der skal Trygve Slagsvold Vedum inspirere sin bondehær til å vinne valget i september. Om han lykkes, kan Vedums verden bli Norges nye virkelighet. Dermed kan viktige deler av det som har vært konsensus i norsk politikk siden 1905 bli revet ned.

Norges suksess er bygget på at vi alltid har stått med beina plantet i norsk jord, men med blikket rakt vendt ut mot verden. Vikingene var de første europeerne som satte sine føtter på det amerikanske kontinentet. På 1700-tallet ble vi en maritim stormakt, en posisjon vi fortsatt innehar; Nansen, Amundsen og Heyerdahl. Vi har gått foran i spørsmål som klima og miljø. Uten norsk torsk kan ikke portugiserne lage nasjonalretten sin, og uten norsk gass må britene drikke teen sin kald. Men, som vi har fått illustrert i det siste, stanser store deler av norsk næringsliv og helsevesen opp uten arbeidskraft fra land som Sverige, Polen, Litauen og resten av Baltikum.

Vi har aldri fryktet verden rundt oss, vi har oppsøkt den, og vi er respektert for det. Vedum vil vende nesa hjemover. Han vil si opp EØS-avtalen, som sammen NATO-medlemskapet og handlingsregelen er en av tre hellige kuer i norsk politikk. Dette har Senterpartiet ment lenge. Forskjellen nå er at partiet er blitt så stort at det kan sette makt bak kravet når en ny regjering skal settes sammen. Da kan han aktivt og systematisk bryte ned den tilliten som gjennom flere tiår er bygget opp mellom Norge og EU-landene – selv om EØS-avtalen blir liggende urørt. Senterpartiet i regjering vil svekke Norges troverdighet i møte med våre viktigste allierte og største handelspartnere.

Vi kjenner igjen Vedums retorikk om globale spørsmål fra Trump-epoken i USA. Norge skal ut av alt, eller reforhandle alt. Det gjelder Schengen-samarbeidet, Det gjelder WTO, frihandelsavtaler, arbeidsinnvandring, forvaltningen av naturressurser og selvsagt EU-retten. På Senterpartiets hjemmeside leser jeg akkurat nå: «Det norske stortinget må stå fritt til å bestemme lover som er til det beste for det norske folk, uten å bekymre seg for hva Tsjekkia eller Portugal mener om saken.»

Ganske mange av oss mener at det er viktig å høre på hva Tsjekkia og Portugal mener – både fordi vi har respekt for hva andre mener og fordi man i den globaliserte verden må gi fra seg noe for å klare å løse problemer som angår oss alle. Tidligere fratok man suverenitet fra land ved å invadere dem. Det skjer i liten grad i dag, i alle fall i vår del av verden.

 Jeg kommer selv fra en del av landet der vi vet hva respekt og samarbeid betyr i utenriks- og sikkerhetspolitikk, og i spørsmål om klima og miljø. 

Men Vedum-demagogien har vi hørt før. Den er basert på å bygge en illusjon om at avsender står på folkets side mot samfunnets eliter, og at dersom du slår følge skal vi nok sammen klare å gjenskape fordums lokale hverdag med den koselige 50-tallspraten over hagegjerdet.

Når Vedum snakker om EØS-avtalen snakker han ikke sant. Han unnlater å nevne verdien ved arbeidsinnvandring for norsk næringsliv, og han nevner ikke verdien av den markedstilgang avtalen gir norsk eksportnæring. Han framstiller det som om det er lekende lett å få til en handelsavtale med EU, uten å måtte forholde oss til en felles politikk. Det er selvsagt bare tull.

Det kan virke som Vedums agenda er å bryte ned tilliten til de institusjoner og de løsningene som i dag holder verden sammen, til fordel for den tilbakeskuende drømmen om fiskarbonden som råder over sitt eget lille nes. Men i en verden med hydrogenbomber, flytrafikk, aksjebørser og pandemier trenger vi et internasjonalt rammeverk der alle land avgir litt suverenitet for felles beste. Dessuten er det all grunn til å tro at fiskarbøndene på 1800-tallet var betydelig mer positive til omverden enn hva Vedum er. Mange av dem emigrerte tross alt til Amerika.

Der generasjoner av kloke norske ledere har hatt blikket rettet mot verden står Vedum med beina godt plantet i potetåkeren sin på Hedmarken, og beundrer sin egen navle. Han mangler forståelse for vår historie, og hvordan Norge har lyktes som nasjon.

Vedum bygger ikke broer. Han bygger murer.

Det har ikke Norge gjort før.

John Arne Markusen/ Seniorrådgiver i Geelmuyden Kiese