Mars kan etter sigende være bratt – så også for det offentlige ordskiftet her på berget. På månedens siste dag ljomet det imidlertid høyt fra en tåkelur i en møtesal langt, langt borte. Fotballpresident Lise Klaveness’ tordentale i Qatar hørtes over hele verden og sparket seg inn historiebøkene. I mer hjemlige strøk leverte helseminister Ingvild Kjerkol på det som har vært Arbeiderpartiets fremste prosjekt i regjering – å tåkelegge den offentlige debatten.

Tåkelur: Lise Klaveness

FIFA rangerer på en solid 2. plass over gjennområtne idrettsorganer, kun slått av IOC. I et miserabelt økomiljø bestående av grått hår, åpenlys korrupsjon, diktatorspirer og avdanka idrettsutøvere avgjøres fremtiden til verdens mest populære idrett. Meningsmangfoldet på møtene til FIFA er mindre enn tilskuerantallet på en gjennomsnittlig 3. divisjonskamp. Dette ekkokammeret la sin kongress til Qatar, for å kikke på de flotte og blodstenkte anleggene som de flinke slavene i landet har stått på for å få ferdig til vinterens VM. Men midt i denne misæren trampet fotballpresident Lise Klaveness opp på talerstolen og leverte en tordentale verdig bortesvingen på Etihad når Karim Benzema lobber ballen i nettet bak Ederson kun minutter før slutt.

På tross av at hun gjennom en grundig sikkerhetssjekk før avreisen til Qatar fikk vite at hun teoretisk risikerte 7 års fengsel for sin legning, ba hun i korte trekk pampeveldet og sjeikene dra til Bloksberg. Jeg fikk ikke inntrykk av at de gleder seg til reisen. Alle saker som har gitt ledelsen i NFF et rykk i skambeinet det siste tiåret ble ettertrykkelig tatt tak i, og hun kunne forlate Qatar med hevet hode og trampeklapp fra både Norge og store deler av verden. Qatar var mindre begeistret.

“In 2010, the world cup was awarded by FIFA in unacceptable ways with unacceptable consequences. Human rights, equality, democracy, the core interests of football, were not in the starting 11 until many years later. These basic rights were pressured on as substitutes, mainly by outside voices.”

For dette fortjener Klavenes månedens tåkelur.

Tåkeprat: Ingvild Kjerkol

En som ikke har vært i Qatar er helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol. Men om hun hadde vært der hadde de sannsynligvis forstått like lite av hva hun sier, som vi som har norsk som dagligtale.

Det er ikke første gang Kjerkol er ute på tåkegaleien. For GKs tåkejegere har hun blitt en favoritt å følge med på. Da partifelle, forhenværende nestleder i Arbeiderpartiet, og for øvrig mottaker av forrige måneds tåkeprat, Hadia Tajik sto på kanten av stupet strakk ikke Kjerkol henne akkurat en hjelpende hånd.

På spørsmål om Kjerkol hadde tillit til partiets nestleder stirret hun journalisten dypt inn i øynene og skrudde tåkemaskinen på fullt, mens hun sømløst skiftet dialekt fra kav trøndersk til klassisk Størsk:

«Spørsmålet om tillit er det landsmøte som avgjør, for alle oss som sitter i sentralstyret. Partilederen har sagt han har tillit til nestlederen og jeg har tillit til partilederens vurderinger.»

Jeg tror vi kan slå fast at Kjerkol ikke hadde tillit til Tajik. Og det viste det seg jo at få hadde. Men for sitt totalt talentløse og tannløse svar får Kjerkol tåkepratprisen. Støre står nå ovenfor to flyktningkriser – Ukrainere på flukt gjennom Europa og en velgerflukt til høyre. Heldigvis løfter vi i fellesskap for Ukraina, men hva velgerne gjør får stå for Støres regning.

Marit Høvik Hartmann

Administrerende direktør i GK Norge