Etter to år med 125 noteringer og bonusfest blant tilretteleggerne, har markedet kjølnet. Kampen om oppmerksomheten på Oslo Børs har aldri vært større. I kampen etter oppmerksomhet tyr stadig flere selskaper til finansielle floskler.

Sammen med analytikere og meglere i bransjeledende, norske investeringsbanker har vi sett nærmere på hva som kjennetegner en god rapport, de vanligste fallgruvene – og ikke minst hvordan du og ditt selskap unngår dem. For en ting er klart; Altfor mange selskaper nedprioriterer muligheten til å prate med markedet, spesielt børsens nykommere.

Antall selskaper på Euronext Growth er nesten doblet på kort tid. I 2021 alene ble det notert 68 selskaper på Oslo Børs og Euronext Growth – elleve mer enn den gamle rekorden fra toppåret 2007. Siden den gang har krigen i Ukraina, geopolitisk usikkerhet, skyhøye råvarepriser og frykt for økende renter resultert i lavere appetitt for vekstaksjer. Legg til at to tredeler av selskapene som er børsnotert siden mars 2020 har opplevd børsfall, og du har en reell utfordring for toppledelsen.

Det er plutselig dobbelt så mange selskaper på Euronext Growth. Det er nesten utrolig å se hvor mange som sliter med å forklare forretningsmodellen sin.

Analytiker, Pareto Securities

Den store tilveksten betyr også mindre tid for investorer til å studere alt av kvartals- og årsrapporter, følge selskapenes utvikling og notere seg markedsoppdateringer. Tendensen er den samme blant næringslivsmediene. Nyheter som tidligere resulterte i økt nysgjerrighet og gjennomarbeidede artikler, avspises i dag med en kort notis. Stadig større konkurranse om å vinne investorenes og medienes gunst skjerper kravene til selskapenes kommunikasjon.

For Euronext Growth-selskaper er sammenlignbare selskaper få og visibiliten lav. Da er man helt nødt til å bruke kvartals- og årsrapporten til å kommunisere med markedet og redegjøre for fremdrift.

Megler, ABG Sundal Collier

For vekstaksjer, med lav inntjening i dag, men med stort potensial for fremtiden, har årets fire første måneder vært alt annet enn gunstig. Selskapene opererer gjerne i umodne markeder, med ny og innovativ teknologi. Her er visibiliteten lavere og investorene har færre sammenlignbare selskaper å benchmarke mot. I jungelen av svulstige scenarioanalyser, med betydelig lovnader om markedsstørrelse og fremtidig inntjening, er det nær sagt umulig å skille ut de gode selskapene, med mindre kommunikasjonen er presis og troverdig.

Ofte vil gründerne ha en sentral posisjon i vekstselskapenes ledelse. De er kunnskapsrike ressurser som kjenner, og i mange tilfeller har utviklet, teknologien som har tatt selskapet på børs. For en gründer er det det derfor uproblematisk å snakke om hva selskapet gjør – det er faktisk ganske enkelt. Har selskapet ambisjoner om å vekke oppmerksomhet må en derimot snakke om hvorfor selskapet gjør som det gjør. Hvilket problem løser selskapet for kundene i sitt kjernemarked? Hvilken verdi skaper selskapet for kundene, som på sikt vil generere etterspørsel etter produktet eller tjenesten? Først da kommuniseres forretningsmodellen på et vis som bryter lydmuren blant støy, teknisk språk og 2050-scenarier.

Du har én mulighet i kvartalet til å snakke med markedet. Altfor mange velger ikke å benytte seg av den muligheten og mister derfor betydelig oppmerksomhet.

Analytiker, Fearnley Securities

En god rapport er mer enn en guide til paradis og EBITDA-tall. Det er først når informasjonen dekomponeres i klare drivere med en intuitiv struktur og tydelige visualiseringer, for et godt sammenligningsgrunnlag over tid, at rapporten gir leseren en reell verdi.

Ønsker du en presentasjon av funnene fra vårt arbeid med meglere og analytikere om finansiell rapportering, eller å ta en prat om hvordan vi kan hjelpe deg? Ta kontakt med våre rådgivere Mathias Fløtaker og Martin Langaas for en uforpliktende prat.