Nyhet
januar 20, 2023Finansiell kommunikasjon i 2023: – Kravet til etterrettelighet øker
Selskapene lager omfattende ESG-rapporter og det tikker stadig oftere inn hissige e-poster i innboksen fra småinvestorer. Hvilke trender innen finansiell kommunikasjon vil vi se i 2023?
Tekst: Bendik Gran Johnsen Foto: Ida Davidsen
Trender innen finansiell kommunikasjon
– Årsrapportene er blitt veldig lange etter hvert, var den innledende konklusjonen til investor Egil Dahl.
Dahl var med å bygge opp Platekompaniet til Norges største plateimperium, men solgte sin eierandel i 2008. Investoren har siden da gjort stor suksess i aksjemarkedet.
Paneldeltakerne er samstemt om at standarden innen finansiell kommunikasjonen er trappet opp flere hakk de siste årene. Enkelte trender innen finansiell kommunikasjon blir imidlertid møtt med et stort sukk fra Dahl:
– Såkalt justert driftsresultat, eller «bullshit earnings», som noen kaller det, har liten verdi. Da må selskapene i hvert fall forklare hva de har justert for, sa investoren oppgitt.
Alfred Berg-forvalteren Kristian Tunaal mener enkelte selskaper børsmelder for mye.
– Hvis du børsmelder en intensjonsavtale om tre år, så er det støy. En børsmelding om at en fabrikk åpner, det er fakta, sa Tunaal.
Kravene til rapportering har ifølge Tunaal «økt voldsomt» de siste årene i takt med strengere krav til ESG og EUs taksonomi. Taksonomien er EUs klassifisering av økonomiske aktiviteter etter hvor bærekraftige de er, som for alvor startet å treffe ulike bransjer og sektorer i fjor.
– Det pålegger selskapene mye ekstraarbeid, konkluderte Tunnal og fortsatte:
– ESG-rapportering er i utviklingsfase. Jeg er helt sikker på at rapporteringen om 5 år er annerledes.
Større krav til etterrettelighet når markedet er dårlig
Etter flere år med sterk oppgang og stadig nye «all-time high»-noteringer for hovedindeksen, har stemningen surnet i deler av aksjemarkedet.
Hva er det viktig å tenke på når markedet er dårligere?
– Man må holde informasjonsflyten gående. Det er viktig å være enda mer synlig når det er dårlige tider, svarte Fredrik Berge i Aker.
Flere selskaper melder ofte hvor mye selskapet forventer å tjene i fremtidige kvartaler, såkalt «guiding». Panelet mener det er en krevende øvelse for selskapene å «guide». PGS har gått bort fra å forsøke å spå fremtidige inntekter.
– Vi har gått over på å guide på ting vi kan kontrollere på: kostnader, sier Stenberg i PGS.
Alfred Berg-forvalteren mener investorene er strengere i dommen mot selskapene når markedet er dårlig.
– Kravet til etterrettelighet øker når markedet er dårlig. Selskapene må være ærlig på at det er tøffe tider, sa Tunaal.
– Etterrettelighet er det viktigste. Det er viktigere enn form på prestasjon og karisma. På det nye feltet, bærekraft, vil det være viktige institusjonelle aktører som følger med på selskapene, fortsatte Tunaal.
– Noen strekker det for langt
Investorene ser tydelig kommunikasjonsforskjell mellom de typiske vekstaksjene og verdiaksjene. En utfordring for vekstaksjer er gjerne at de ikke har så mye regnskapshistorikk å vise til. Historien selskapet forteller er derfor viktig, mener panelet.
– Et vekstselskap er avhengig av å tjene penger i femtiden. Da må investorene tro på deg. Blant de selskapene, så har det vært mye dårlig informasjon, og mye kritikkverdig. Man er avhengig av å hente penger og er for optimistisk. De forteller en solskinnshistorie om hvordan dette kommer til å bli. Da strekker noen det for langt, sier Dahl.
Forvalteren stiller seg videre spørrende til en trend han ser blant softwareselskaper.
– Hvis du rapporterer brukere på en tjeneste som er gratis, og du har en har høy verdsettelse, så kan du føle at du må tilfredsstille menigheten med en halleluja-stemning. Men du velger egentlig å ikke fokusere på at selskapet ikke tjener penger, sier Dahl.
Merker småsparernes inntog på Oslo Børs
Rekordmange private investorer fant veien til Oslo Børs under pandemien. Oljeserviceselskapet PGS er blant selskapene som merker at flere nye småsparere er aksjonærer i selskapet.
– Jeg får flere henvendelser på e-poster. Noen e-poster kan være hissige, men vi svarer på en saklig måte, sier Bård Stenberg.
Selskapene på Børsen må nå ut til et bredere spenn av investorer enn tidligere, med både flere store internasjonale og institusjonelle investorer på den ene siden og stadig flere norske småsparere på den andre.
– Det er flere forskjellige investorgrupper. Man må kommunisere der de er tilgjengelig, og tilpasse seg til hver gruppe, sier Berge i Aker.
IR-toppene i panelet er imidlertid tydelige på viktigheten av å gi alle den samme informasjonen, samtidig.
– Vi skal delta i flere podkaster fremover. Flere handelsplattformer har også egne sendinger hvor vi kan presentere oss selv og kvartalstall, sier Stenberg
Alfred Berg-forvalteren er imidlertid litt skeptisk til konsernsjefer som engasjerer seg sterkt på sosiale medier.
– Plutselig har man sagt noe man ikke burde, eller som er feil. All informasjon skal gis likt til alle, sier Tunnal.
Det er ikke bare flere og større investorgrupper å forholde seg til, men også flere andre interessenter selskapene må forholde seg til. Panelet mener det er viktig å ta vare på samtlige interessenter, internasjonale så vel som lokale.
– Jeg ville ikke blitt overrasket om disse gutta en dag står på et folkemøte, sa Kristian Tunaal og pekte på IR-toppene i Aker og PGS.