Opprørere snakker fritt. De følger ikke spillereglene. De lager dem. Min første jobb etter Handelshøyskolen i Bergen var på IBMs hovedkontor i Armonk i New York i 1980. Dette var ni år etter lanseringen av den første storskala mikroprosessoren, og fire år etter at Apple ble grunnlagt. Apple produserte den første «personlige datamaskinen», mens IBM hadde tilnærmet monopol på stormaskinløsninger. I en lunsjpause kom jeg i skade for å si noe positivt om Apple. Da tente sjefen min på alle pluggene, og sa; -Hvis disse hippiene fra California noensinne kommer til å lykkes, finner vi i IBM frem den største dampveivalsen vår, og ruller over dem. Problemet var at Apple kjørte Ferrari. I kapitalismen er det ikke de store som spiser de små, men de raske som kjører fra de trege. Slik er opprørskommunikasjon i praksis. Opprørskommunikasjon handler ikke om å være svær i kjeften, og ikke om å gå med FNs bærekraft nål.  Opprør handler om å tenke annerledes; -Think different! sa Apple. Og så handlet og kommuniserte de annerledes. I en tale til avgangsstudentene fra Stanford universitetet i 2005 snakket Apple grunnlegger og college drop-out Steve Jobs om å «Stay hungry – stay foolish». I dag er Apple verdens mest verdifulle selskap med en verdi på USD 2,1 trillioner, mens IBMs verdi er USD 120 milliarder. Dette er oppmuntrende for alle verdens opprørere, for veien til suksess er ruglete. I Norge er det langt mellom opprørene. Tidligere i år lanserte Miriam Ekelund boken «Du skal lide for fellesskapet – hvordan norsk jantelov har ført til 800 000 innbyggere med sosial angst». Internasjonal forskning fra 2011, slår fast at Norge er det sjette mest konforme landet av 33 undersøkte. Norge topper listen sammen med Pakistan, Malaysia, India, Singapore og Sør-Korea, og vår kultur er til og med mer konform enn japansk og kinesisk kultur. Rapporten «Status for ytringsfriheten i Norge», som ble utgitt av Institutt for samfunnsforskning i 2014, viser at 9 av 10 nordmenn ikke forteller hva de egentlig mener på nettet – av frykt for at noen ikke skal like det. Rapporten konkluderer med at vi har formell ytringsfrihet i Norge, men at det er sosiale mekanismer som begrenser oss. Steve Jobs lot seg ikke begrense av sosiale mekanismer. Opprørere gjør ikke opprør for moro skyld. Opprørere gjør opprør fordi de av hele sitt hjerte mener at deres ide er bedre enn det bestående. – Hvorfor ikke tvert imot, spør de? Og når hele det etablerte hylekoret kaster seg over dem, svarer de med nye brannfakler. For det eneste som er helt sikkert er at enhver ny ide møtes med sterke protester. Grunnen er enkel; Det er alltid minst en jævel i rommet som hadde det bedre før! Derfor må spede spirer være forberedt på at noen vil tråkke dem ned. Jeg har til dags dato aldri opplevet at en ny ide blir tatt imot til stående applaus fra samtlige. Da Jo Kiese og jeg startet GK i 1989 sto PR for «På Restaurant». Bransjen bestod av avdankede politikere og alkoholiserte pressefolk. Jo og jeg hadde bakgrunn som redaktører. Vi hadde sett fra innsiden at den norske PR bransjen var overmoden for forandring. Derfor bestemte vi oss for å bygge en kunnskapsbedrift, og hente inn Norges største kommunikasjonstalenter for å lære dem opp i vårt kommunikasjonssyn. I GK lager vi kommunikasjon med holdning og stein i skoa. Kunder som ønsker seg sviskesaft kan gå til en av konkurrentene våre. Slik har vi bygget Geelmuyden Kiese. Da jeg solgte noen aksjer i GK forleden, skrev Dagens Næringsliv på forsiden sin; «Selger livsverket etter 32 år med oppturer, nedturer og kontroverser». Kontroverser? Jeg kaller det fønvind. Hold fast og hold ut! Hans Geelmuyden