Vi nisser synes hetsen mot «de rike» er smakløs. Den er like smakløs som å tråkke på andre minoriteter, rett og slet fordi det er smakløst å tråkke på folk. I vellykkede samfunn bør vi la oss inspirere av alle som lykkes.  Vi trenger mange flere. Derfor maner jeg til fellesskap, fred og forsoning i dette julekortet.

Denne høsten kom det en rapport fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Rapporten er kjent for sine vrengebilder av ulikhet i Norge. En gruppe «forskere» i byrået har funnet ut at de rike bare betaler 8 prosent av inntekten sin i skatt. Men i den samme rapporten er det statistikk som dokumenterer en helt annen virkelighet; De 10 prosent rikeste betaler 38 prosent av den samlede inntektskatten, og de 1 prosent rikeste betaler 12 prosent. Dersom man inkluderer formuesskatten, er svaret at de ti prosent rikeste betaler nærmere 40 prosent av skatten. Faktisk viser tall fra Finansdepartementet at de 10 prosent rikeste betalte 14.1 milliarder i formuesskatt i fjor. Det utgjør 92 prosent av statens inntekter fra formuesskatt. Videre betaler de 1 prosent rikeste 62 prosent av formuesskatten, og den rikeste tusendelen stod for 34%.

I et nisseperspektiv har jeg nesten aldri sett maken til raushet! Når jeg banker på dørene denne julen, vet jeg at det er mange snille barn hjemme!

Selv om statistikerne og «forskerne» i SSB har samme arbeidsgiver, har de altså svært ulike perspektiver.  «Forskerne» har bestemt seg for å beregne tilbakeholdt utbytte, fordelen av egen bolig og mulig kapitalgevinst som inntekt. Det må de jo gjerne gjøre, og det er jo et ganske morsomt påfunn.  Problemet er at «forskerne» presenterer disse funnene som fakta, og konkluderer med at ulikheten i samfunnet er høyere enn den offisielle statistikken tilsier. Jeg blir skremt av at «forskerne» i SSB manipulerer funn på denne måten, og det hjelper ikke å hevde at slik manipulasjon er «ukontroversiell i økonomifaget». Jeg er økonom selv. Eller at «vanlig forskningsmetode» er anvendt».  Så meget desto verre vil jeg si.

Det finnes en rekke ulike inntektsbegrep. Tilbakeholdt utbytte kunne rent hypotetisk trekke i retning av høyere inntektsulikhet. Det er interessant, men det er overhodet ingen fasit. Andre inntekter, som heller ikke er inkludert i den offisielle statistikken, trekker nemlig i retning av mindre ulikhet. Blant annet bidrar verdien av offentlige ytelser til å redusere ulikhet med 20 prosent. Det er sunt å utfordre inntektsstatistikken, men funnene er kuriøse, og det er en lang vei derfra til å konkludere med at den offisielle statistikken og ditto mål på inntektsulikhet maler et feilaktig bilde.

Regner vi med inntekt folk ikke får, er det klart inntekten blir høyere. Når det kommer til skatten, derimot, har forskerne brukt gjeldende skatteregler. Når de regner faktisk betalt skatt som en andel av en fiktiv inntekt, er det ikke rart skatteprosenten blir så lav som 8%. Dette er juks for å hisse opp massene i forkant av et valg. Og det virket. Realiteten er altså at de 10% rikeste betalte 38% av den samlede inntektsskatten. Og det tror jeg de fleste av dem gjorde med glede. Neste år vokser skatteregningen til «de rike» med ytterligere 14,7 milliarder. Da vil gleden ingen ende ta!

Som norske nisser flest, lider heller ikke jeg av verken sosialist- eller skatteangst. Vi nisser liker jo å dele og dele ut, akkurat som politikerne. Men juks med «forskning» er maktmisbruk, og maktmisbruk liker vi ikke. Hold fast og hold ut rundt juletreet.

God jul!

Fjøsnissen