– Vi har kjempet mot koronaen med det beste og sterkeste vi har, fellesskap og samhold, hevdet statsminister Jonas Gahr Støre i nyttårstalen sin lørdag kveld. Og jeg som trodde mRNA vaksiner, forskning og en av verdens beste helsetjenester hadde vært utslagsgivende!

Tror statsministeren at Norge er et stammesamfunn? Hvis vi hadde byttet ut «fellesskap og samhold» med «Arbeiderpartiets ideologi», eller «gudstro» gjennom hele talen, ville Støre høres ut som en terapeut eller sjaman som snakker til den lydige flokken sin.

– Campaign in poetry, govern in prose, sa Mario Cuomo, tidligere guvernør I staten New York. De rødgrønnes valgkamp var riktig poetisk. Med historiene om hvor vanskelig «vanlige folk» har det i Norge, vant de valget med god margin. Problemet med historien er at den ikke er sann. Skal vi tro Forbruksforskningsinstituttet SIFO, er det 125 000 mennesker i Norge som sliter med å betale regningene sine. Det betyr at om lag 5,3 millioner vanlige mennesker klarer seg godt, og at sjablongen «vanlige folk» ikke dekker, rett og slett fordi forskjellene i gruppen er for store.  Derfor har regjeringen under valgkampen skapt en forventning den ikke kan levere på.

Nå blir svulstige valgløfter innhentet av virkeligheten med korona og høye smittetall, stigende inflasjon, høyere rente og rekordhøye strømpriser. Alt sammen rammer «vanlige mennesker». Med statsbudsjettet for 2022 får mange også høyere skatter. Finansdepartementet opplyste nettopp at skatter og avgifter ikke har steget så mye på 20 år. Det er vanskelig for «vanlige folk» å forstå hvorfor en styrtrik stat må øke skatter og avgifter. Enda vanskeligere er det å forstå hvorfor vi skal bruke rundt 10 terawattimer (TWh) strøm fra land frem til 2030, i tillegg til de 8 TWh som allerede brukes på å elektrifisere sokkelen, for så å brenne gassen på kontinentet mens «vanlige folk sliter med rekordhøye strømpriser her hjemme. Og til slutt; hvorfor i himmelens navn er det viktigere å ta hensyn til vaksinemotstandere enn til lojale borgere som lar seg vaksinere. Hvor lenge skal vi akseptere at landet stenges ned fordi regjeringen ikke våger å belønne de hensynsfulle, og straffe de hensynsløse? Dagens regjering gir oss det verste av tre verdener; Vi får Senterpartiets klimapolitikk, Sosialistisk Venstrepartis skattepolitikk, og Støres vingling. Dette er politikkens svar på Bermuda triangelet. Vi trenger ikke flere floskler. Vi trenger praktisk politikk.

Støre har et større politisk handlingsrom enn han later som. Spørsmålet er hvor lenge han velger å lene seg mot Sosialistisk Venstreparti. Høsten viser at Sosialistisk Venstreparti har mer å tjene på sjanglingen enn Arbeiderpartiet. Når skal Støre og Arbeiderpartiet bestemme seg for retning, og hvilke konsesjoner han vil gi Sosialistisk Venstreparti? Partiet fikk tross alt ikke mer enn 7,6% av stemmene ved stortingsvalget i høst. Det betyr at det er 92,4% av oss som ønsker oss en annen politikk.

Det er bare tre saker som virkelig betyr noe i norsk politikk; NATO medlemskapet, EØS avtalen og Handlingsregelen. Med Støre som statsminister føler jeg meg trygg på at alle tre vil bestå. Og så håper jeg av hele mitt hjerte at regjeringen vil lykkes bedre i 2022 enn den gjorde høsten 2021. Det er viktig for «Norge som vi er så glade i» at vi har en regjering som fungerer. Og det er viktig for «vanlige folk». Men da må regjeringen snart forstå at den har vunnet valget, og at svaret på Norges utfordringer er handlekraftig politikk, og ikke flere terapitimer. Godt nytt år!

Hold fast og hold ut!

Hans Geelmuyden