Tåkelur: Islamsk kvinnekamp

Men først: Med kvinnelig statsminister, finansminister og høyesterettsjustitiarius kan likestillingskampen virke å være avgjort i Norge. Men noen er mer likestilt enn andre. Lily Bandehy minner oss om at kampen ikke er vunnet på alle fronter.
Skolebarns badebekledning ble en av sommerens heteste debatter. Skulle Omar (9) se navler, eller ikke? Burkini-debatten raste langs de samme, gamle sporene: Religionsfrihet mot kulturell integrering. Helt til forfatter, kvinnesaksforkjemper og sekulær eks-muslim Lily Bandehy minnet oss om at likestillingskampen faktisk ikke er vunnet for alle. I et mye delt blogginnlegg satte hun burkini-debatten inn i denne større konteksten, og samler felles front mot diskriminering – på tvers av religiøse skillelinjer. Som Olympe de Gouges, Ragna Nielsen og Katti Anker Møller før henne, hever Bandehy stemmen til å kjempe for kvinners rettigheter. Prisen for klar tale i juli går til Lily Bandehy for sitatet:
«I Norge overser vi kvinnekampen i den muslimske verden. I stedet for solidaritet med disse kvinnene tar vi hensyn til religion. Ellers hadde vi ikke snakket om de muslimske borgerne, men om samfunnets borgere, norske borgere, deres rettigheter og plikter.
Kvinnens verste fiende er religion, særlig islam.»
Kilde: http://lilybandehy.blogg.no/1469461329_kvinnekamp_i_islam.html

Tåkeprat: Astmamedisin og åndenød

OL i Rio er i gang, og snart har det første dophuet fått reisepass. Norge har gått i bresjen for å utestenge alle tidligere russiske doping-domfelte, men stiller selv med en utøver som er dømt for dopingmisbruk. Dobbeltkommunikasjon er som kjent norsk idretts paradegren. Det har vært et annus horribilis for idrettsbyråkratene, og omdømmepilen peker rett ned. Sommerens bortforklaringer etter at Martin Johnsrud Sundby, skilandslagets gromgutt, ble funnet skyldig i å ha brukt for mye astmamedisin, er et skolebokeksempel i tåkeprat. Toppatleten har astma, men var medisinert som en akutt KOLS-pasient. Som straff måtte Sundby gi fra seg en Tour de Ski-seier og et millionbeløp. Først forsøkte Skiforbundet å legge lokk på saken. Da saken likevel sprakk, skulle skipresident Erik Røste forsøke å bortforklare dommen:
– Vi er tilfredse med at CAS (antidopingbyråets voldgiftsrett) i dommen slår tydelig fast at Martins sak er basert på en «ærlig misforståelse» av hvordan regelverket skal forstås, og at dommerne mener Martin aldri har hatt til hensikt å omgå reglene. Det er ingen konkurransefordel å ha alvorlig astma, tvert imot.
Etter uttalelsen har flere eksperter lett med lys og lykte i Røstes tåkeheim etter den «ærlige misforståelsen», men uten hell. I stedet viser det seg at Skiforbundet har vært fleksible i sine fortolkninger av regelverket. Dessuten viser det seg at 69 prosent av alle norske OL gullmedaljer i langrenn siden 1992 er tatt av utøvere med astma. Vi er ikke overrasket over at utlendingene trekker norsk langrenn i tvil.
Som president for det mestvinnende skilandslaget i verden har man kanskje ikke for vane å være ydmyk. Da får vi en stor flekk på skidressen til Norges nasjonalsport, og en velfortjent pris for tåkeprat til skipresident Røste.
Kilde: http://www.skiforbundet.no/norges-skiforbund/nyheter/2016/7/test-sak/
Vel møtt til ny dyst høsten 2016!