Illustrasjon: Fredrik Edén
GK blir 28 år i januar. Vi har aldri vurdert å søke støtte i det offentlige virkemiddelapparatet  til verken prosess- eller metodeutvikling. Det har vært en æressak. Hvis ikke næringslivet kan stå på egne ben, hvem skal stå på egne ben da? Dessuten oppfatter jeg at søkeprosessen inn mot virkemiddelapparatet er så lang og tung, at det er enklere å skaffe pengene i markedet. Heldigvis! Det skal være vanskelig å slå kloa i fellesskapets midler.
Det går en innovasjons- og gründerbølge over landet. Plutselig er det kult å være gründer. Det er bra. Dagens Næringsliv skriver om gaseller og EY kårer Årets Entreprenør. Men fremst i innovasjonssirkuset står Anita Krohn Traaseth og Innovasjon Norge. Hun skal ha ros både for velutviklet evne til å promotere seg selv, og for å sette innovasjon og gründerskap på dagsordenen. Det er godt å bli heiet på, for det er krevende å gründe. I 2015 ble det etablert 57866 foretak i Norge. Statistikk viser at bare ca 30% blir mer enn fem år gamle. Resten avvikles, eller havner i skifteretten.  Få blir store. Av Norges 260 000 aksjeselskaper, er det bare 3500 som har over 20 ansatte, 20 millioner kroner i omsetning og 20 prosent vekst siste to år. Finalistene tirsdag tilhører denne gruppen.
Spørsmålet er om Innovasjon Norge har spilt noen rolle for årets 12 finalister? Ni har svart på spørsmålet. Bare en svarer at bedriften har fått hjelp fra Innovasjon Norge. Basert på denne enkle studien kan man hevde at Innovasjon Norges rolle i utvikling av norske virksomheter er marginal. En rapport utgitt av Statistisk Sentralbyrå i april i år viste det samme; Byrået har sammenlignet en gruppe gründerbedrifter som har fått støtte, med bedrifter som ikke fikk. Det ble ikke funnet signifikant effekt på verdiskapning eller produktivitet, og relativt svake positive effekter på antall ansatte og salgsinntekter. De tre siste årene har Innovasjon Norge kastet 859 millioner gründerkroner ut av vinduet. Det er en skandale! I den grad Innovasjon Norge spiller en rolle, måtte det være for utvikling av næring i distriktene, og i noen grad ved å støtte forskningsprosjekter i etablerte virksomheter. Jeg utelukker heller ikke at utekontorene kan lette markedsadgang for eksportbedrifter i en startfase. Ingenting tyder på at Innovasjon Norge foreløpig har funnet verken mandat eller form.
Troen på offentlige løsninger er sterkere enn gudstroen her i landet. Jeg har ingenting imot offentlig sektor, men når det kommer til vekst og innovasjon ligger privat sektor noen lysår foran. Hvorfor kan vi ikke la forvaltningen forvalte, og næringslivet gjøre forretning? Hvorfor må vi blande kortene? Det ligger ingen automatikk i at en organisasjon som heter Innovasjon Norge kan noe om innovasjon. Ta apputvikleren Bipper som eksempel. Fra 2011 har Innovasjon Norge pøst inn penger i prosjektet. Nå er dessverre Bipper i ferd med då gå overende. Den ene dagen forteller Innovasjon Norge oss at apputvikling er den nye oljen, den neste er det kulturen som skal redde oss. Men hvem skal redde oss fra dagens Innovasjon Norge, og hvorfor skulle et offentlig organ klare å kåre fremtidens vinnere?
Forskning er kroner som blir kunnskap, og innovasjon er kunnskap som blir kroner. Vekst og verdiskapning skjer ikke på seminarer, men ute i myra hver eneste dag. Innovasjon er når vi bruker kunnskap til å lage litt bedre løsninger for kundene våre i dag enn vi gjorde i går. Da blir kundene så glade at de kommer tilbake for å kjøpe mer. De virksomhetene som får til dette ofte vokser mest. Her kan du se en video om 12 slike vekstselskaper.
Hold fast og hold ut!
Hans Geelmuyden