De rødgrønne er gått tomme for politikk. I den sittende regjeringen er minst et parti til en hver tid mot en hver endring. Resultatet er at Norge står stille på de svakes bekostning. Til tross for at Statsbudsjettet har økt fra 620 milliarder i 2004 til 1064 milliarder i 2013, og oljepengebruken i statsbudsjettet er økt fra 51 milliarder i 2004 til 122 milliarder i 2012, makter ikke regjeringen å få alle med. Fortsatt er det mellom 700 000 og 800 000 uføretrygdede, fattige, arbeidsledige, asylsøkere og rusmisbrukere som faller utenfor. Hver femte nordmann er på trygd. Tallet øker, og regjeringen evner ikke å få det ned. Derfor trenger vi en ny politikk. Derfor trenger vi en ny regjering.
Kommentatorer og valgforskere er overrasket over at velgerne rømmer de rødgrønne, og at ferske målinger viser at 48 % vil ha Erna Solberg som statsminister etter valget i september. Bare 43 % vil ha Stoltenberg. Nordmenn er blitt bortskjemte, hevder kommentatorene. Vi lider av «de stigende forventningers misnøye». Skal vi tro kommentariatet, forstår ikke nordmenn sitt eget beste. De rødgrønne lå dårlig an i desember 2008 også, men Stoltenberg er en valgkampmaskin, piper Arne Strand i Dagsavisen. På valgdagen vil nok velgerne la seg skremme av at Fremskrittspartiet kan komme i regjering. Når stemmeseddelen skal i urnen, vil mange huske at Norge er en økonomisk oase i en europeisk ørken og sende en varm takk til Stoltenberg og Arbeiderpartiet, skriver kommentatorene.
Akkurat som det er Arbeiderpartiet og ikke oljen som gir folket milde gaver.
Gjennom hele 2012 har mediene dokumentert rødgrønt kameraderi, nepotisme, maktmisbruk, korrupsjon og seksuelle overgrep. Regjeringens paradegren er blitt å dukke i stedet for rakrygget å ta ansvar og rydde opp. Gang på gang viser regjeringen at den er mer opptatt av hensynet til sine egne enn hensynet til folk flest. Makta ter seg. For mange ble rapporten fra 22. juli kommisjonen dråpen som fikk begeret til å flyte over. Rapporten dokumenterer både styringssvikt og ansvarspulverisering. De rødgrønnes svar på de fleste utfordringer er mer penger og flere offentlig ansatte. Nå er det 800 000 av dem. Men vi trenger ikke en større offentlig sektor. Vi trenger en bedre offentlig sektor. Bare en av ti mener velferdstjenestene er blitt bedre under de rødgrønne. Skal de bli bedre, må fellesoppgaver løses i samarbeid mellom offentlig og privat. Slik fikk vi full barnehagedekning. Slik kan vi også få bedre velferdstjenester. Det er ingen kunst å bevilge mer. Kunsten er å reformere og prioritere. Ved valget i 2013 kommer denne medisinen på blå resept.
Hold fast og hold ut.
Hans