Illustrasjon: Fredrik Edén
Ingen er lenger i tvil om at klimaendringene også er menneskeskapte. 2015 vil sannsynligvis blir det varmeste året siden 1880 da NASA startet temperaturmålingene sine. Den forrige rekorden ble satt i 2014. Mengden CO2 i atmosfæren er 40% høyere enn den var da den industrielle revolusjonen startet, og 85% av utslippene kommer fra fossil energi. Hvis utslippene fortsetter på dagens nivå, vil vi nå to graders målet i løpet av 30 år. Det vil få store konsekvenser for livet på jorden. Bladet Economist kan ha rett når det skriver at et slikt scenario er det beste vi kan håpe på.  Sannsynligvis går det mye verre.
I klimakampen kommer nødvendige beslutningene for sent. I boken «Tenke fort og langsomt» forklarer professor Daniel Kahneman at mennesker fatter de fleste beslutningene raskt, og basert på intuisjon. Det betyr at vi er ganske flinke til å beslutte når vi har erfaringsgrunnlag. I klimakampen mangler erfaringsgrunnlaget. Derfor må vi koble inn analyseapparatet vårt. Det krever mye anstrengelse, og tar tid. La meg illustrere med to eksempler.
I Norge er det lite vi kan bidra med i det globale klimaregnskapet annet enn rene symbolhandlinger; Vi kjøper noen skogteiger i Brasil, sponser en amerikansk sportsbil, og snakker om klimamålene i 2030. Men i 2030 står ingen av dagens politikere på valg. De skal velges i 2017. Derfor fortsetter de å pumpe oljepenger inn i økonomien, så velgerne kan fortsette å leve et liv i sus og dus.
I Riyadh i Saudi Arabia spiller de det samme spillet, men spillereglene er litt annerledes. For et år siden vedtok OPEC at det var viktigere å opprettholde markedsandel enn oljepris. Etter det har OPEC pøst olje ut i markedet, slik at oljeprisen nå har falt til ca. 45 dollar fatet. For verden var det strategiske skiftet overraskende, men for kongefamilien i Saudi Arabia var det ganske logisk. Saudi sitter på 16% av verdens oljereserver. Dersom fornybar teknologi raskt skulle ta over for fossile energibærere, ville reservene miste sin verdi. Lav oljepris er god vaksine mot teknologiutvikling og endret energibruk. Med enorme valutareserver og lave produksjonskostnader, kan Saudi Arabia i motsetning til mange andre OPEC land leve med lave oljepriser en stund. Derfor hevet OPEC landene produksjonstaket i Wien fredag i forrige uke. Riyadh ga fingeren til Paris.
I løpet av de siste 35 årene har verden forbrukt omtrent 1 trilliard fat olje. I samme periode har verdens kjente oljereserver økt tilsvarende. Problemet er altså ikke at verden er i ferd med å gå tom for olje. Problemet er at vi har mye mer olje, gass og kull enn vi kan tillate oss å bruke dersom vi skal nå to graders målet. Skal vi nå målet, må bruken av fossil energi reduseres fort. Det tror jeg ikke skjer. Det tror ikke IEA heller. IEA tror at energimiksen i 2040 deles mellom olje, gass, kull og fornybart i fire like store deler. Hvis IEA får rett, går det galt.
Endret energibruk vil kreve ny teknologi og modige politiske beslutninger. Et globalt kvotemarked med lave utslippstak og høye kvotepriser er en del av løsningen, men ligger langt inn i fremtiden. Snart er det ikke flere kort igjen i stokken.
 
Hold fast og hold ut.
Hans