Den 19. september i år inviterte Civita til morgenmøte for å diskutere «Norsk økonomisk politikk etter 1905». Panelet bestod av Einar Lie, professor i historie, Bjørn Skogstad Aamo, tidligere statssekretær (Ap) og direktør i Kredittilsynet, Eivind Reiten, tidligere statsråd (Sp) og konsernsjef i Norsk Hydro, og Karen Helene Ulltveit-Moe, professor ved UiO. Alle sammen innledet med å hevde at norsk økonomisk politikk de siste tyve årene er preget av disiplin og moderasjon.  Jeg tillot meg å kommentere at dette i så fall må være moderasjon på norsk.
Tallene viser at utviklingen fra 2005 og frem til i dag er alt annet enn moderat. De samlede utgifter over Statsbudsjettet har økt fra 620 milliarder i 2004 til 1064 milliarder i 2013. Det gir en vekst på nesten 72 % på 9 år. På samme tid har olje- og gassinvesteringer inklusive rørtransport økt fra 88,5 milliarder i 2005 til 185 milliarder i 2012, eller en drøy dobling på 7 år. Oljepengebruken i statsbudsjettet er økt fra 51 milliarder i 2004 til 122 milliarder i 2012. Det tilsvarer en vekst på 140 %. Antall ansatte i offentlig sektor har økt fra 278 000 i 1970 da vi fant oljen i Nordsjøen til over 800 000 ved utløpet av 2012. Du kan kalle dette hva du vil. Jeg ville ikke kalle det moderat. Jeg vil kalle det et anfall av boljemi. En stat lider av boljemi når den jafser i seg stadig nye oljefelt, og spyr ut stadig flere offentlige ansatte.
Er boljemi en alvorlig sykdom? Det er jeg mer usikker på. Det bekymrer meg sterkt at oljen gjør staten stadig mektigere og vanskeligere å kontrollere.  Miljøkonsekvensene kjenner vi heller ikke rekkevidden av.  Dessuten er jeg sikker på at boljemi er veksthemmende over tid, ettersom produktiviteten i offentlig sektor normalt er lavere enn i privat. Videre føler jeg meg trygg på at utviklingen gjør det krevende å omstille norsk økonomi når oljeproduksjonen avtar. Det jeg er mindre sikker på er om valgene regjeringen Stoltenberg har gjort de siste syv årene har vært gale. Den største økonomiske synden en regjering kan gjøre er ikke å ta i bruk alle ressursene i samfunnet. Takket være Stoltenbergs boljemi, har Norge den laveste arbeidsledigheten i verden.
Hvis temaet interesserer deg, kan jeg anbefale et møte kommende tirsdag på Hotel Bristol i Oslo om «Ansvarlig bruk av penger i en krisetid». Møtet er gratis.
Hold fast og hold ut.
Hans