EU vil ha vern mot billig, kinesisk stål
Kina har dumpet tonnevis av billig stål på det europeiske markedet. Overkapasiteten i den kinesiske stålindustrien er estimert til å være på rundt 350 millioner tonn i år, nesten det dobbelte av hele EUs stålproduksjon, skriver Europakommisjonen i et notat. Nå foreslår Kommisjonen å styrke forsvaret mot prisdumping og ulovlig subsidiering, og ber toppmøtet ta stilling til nye virkemidler. Det har så langt ikke vært mulig å få til en enighet blant medlemslandene. Land som USA og Canada har strengere antidumping-regler. Derfor har utenlandske selskaper isteden dumpet sine varer på det europeiske markedet.
Klima: Hvem må kutte hvor?
Utslipp fra transport, avfallsektoren, jordbruk og byggenæringen, var tema da EUs miljøministre møttes i Luxembourg denne uken. EU og Norge skal redusere klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030, i forhold til 1990-nivå. Nå starter forhandlingene om byrdefordelingen innen sektorer som ligger utenfor kvotehandelen. Ministrene samlet seg bak disse punktene:
*Behov for ny lovgivning for å hindre avskoging og god utnyttelse av landbruksområder.
*Videreføre arbeidet med å sikre bærekraftig forvaltning av vannkilder.
*Videreføre arbeidet for å sikre biologisk mangfold.

«EUROPA ER FØRST OG FREMST DET
BESTE STED Å VÆRE I VERDEN,
SÆRLIG FOR KVINNER»

Sitatet stammer fra et ferskt intervju med danske Margrethe Vestager, som er kommissær i Europakommisjonen og brennaktuell for å ha tatt oppgjøret med Irlands lave skattlegging av giganten Apple.
Hun er optimist med tanke på Europas fremtid, og understreker at EU-samarbeid og et sterkt forsvar av våre verdier er nøkkelen til å løse dagens problemer. Margrethe Vestager gjester Geelmuyden Kiese mandag den 31. oktober i København.

Lik selskapsskatt i hele EU?
Europakommisjonen foreslår lik selskapsskatt i hele EU-området. Hvis forslaget vedtas, vil alle bedrifter i EU-land beskattes etter samme rate. Ifølge kommisjonsleder Jean-Claude Juncker blir det både enklere og mindre kostbart å etablere datterselskaper i andre EU-land, når skatteregimet er det samme. I Norge er selskapsskatten på 25%.Irland er et av landene som tidligere har vært sterkt imot en harmonisering. Irene har en av de laveste bedriftsbeskatningene i Europa – bare 12,5 prosent – og dermed har det vært gunstig for multinasjonale selskaper som Apple, å etablere seg der.

FOTO: Flickr

Teltet pakkes sammen
Alle som har fløyet fra Zaventem i Brussel de siste syv månedene har vært gjennom en ekstra sikkerhetskontroll i det store, hvite teltet utenfor avgangshallen. Nå pakkes det sammen. Sikkerheten ved flyplassen skal i stedet ivaretas av bedre trenet personell, nye tekniske hjelpemidler (blant annet datautstyr for ansiktsgjenkjenning), og fysiske sperringer på veiene, opplyser den belgiske innenriksministeren. Som kjent ble deler av flyplassbygget ødelagt da terrorister angrep Brussel 22. mars.
Norsk gass i rør til Polen
Polen vil løsrive seg fra russisk gassforsyning, og peker mot Norge. En representant for den polske statsministeren sa på et møte i Europaparlamentet denne uken, at landet ønsker å kjøpe norsk gass som kan fraktes i rør fra Norskekysten til Polen, via Danmark. En slik transport vil bare være mulig hvis Baltic Pipe, en lenge planlagt rørledning mellom Danmark og Polen, blir realisert.
Ukens Brexit
Mens Islands utenriksminister offisielt ønsker britene hjertelig velkommen til EFTA, vil Theresa Mays velkomstkomitè i Brussel trolig være mer avmålt. I ettermiddag begynner statsministeren første EU-toppmøte, og det er allerede gitt merkelappen «en langvarig avskjed» i britiske medier. Brexit er ikke offisielt på programmet, men May er bedt om å holde en briefing for sine 27 EU-kolleger. Selv om forhandlingene er et stykke unna, kan toppmøtet gi en pekepinn på tonen i skilsmisseforhandlingene. May har de siste dagene vært krystallklar på at britene akter å gjenerobre full kontroll over migrasjonen til landet.
Og som om ikke det var nok: Onsdag kræsjlandet den europeiske romorganisasjonens sonde på Mars.

Europaparlamentet har plenumssamling i Strasbourg, med blant annet votering over EUs 2017-budsjett.

• 24. oktober: Parlamentets fiskerikomité legger frem sin rapport om fiskerikontroll, harmonisering av regelverk og mulig samarbeid i Europa.
• 25-26. oktober: Europeiske luftfartsmyndigheter (EASA) holder sin årlige sikkerhetskonferanse. Tema er ny teknologi og nye forretningsmodeller. Bratislava.
• 25. oktober: European Day of Justice skal markeres over hele Europa. Norske organisasjoner som vil være med på markeringen kan klikke her.
• 26-28. oktober: Europakommisjonen inviterer til forum for bedrifter om sirkulærøkonomi, klimahensyn og konkurranse. Estonia.
• 26-28. oktober: Europakommisjonen arrangerer en større eHelse-konferanse i Berlin.

CETA: Asterix & Obelix anno 2016
3 millioner fransktalende belgiere har spent bein for handelsavtalen mellom EU og Canada. Det rammer også Norge.
Planene var lagt. Tirsdag skulle CETA-avtalen godkjennes på et ministermøte i Luxembourg, men et nei fra regionforsamlingen i belgiske Vallonia satte en effektiv stopper for signeringen. Etter et kort krisemøte ble saken sendt videre til EUs statsledere og toppmøtet i Brussel som starter i dag, torsdag. Belgia har ikke mandat til å signere, og hvis ikke de strie vallonerne bøyer av kan det i verste fall bli nye forhandlingsrunder.
I fem år har EU og Canada forhandlet om en ny frihandelsavtale. Norge har fulgt prosessen fra sidelinjen. Vi har hatt samtaler med canadierne, og gjort oss klare til å rykke inn sammen med resten av EFTA idet CETA-avtalen ble en realitet. Den frihandelsavtalen vi nå har med Canada mangler bestemmelser om tjenester og investeringer. Avtalen som trådte i kraft i 2009, er foreldet, i hvert fall i forhold til CETA. Nå blir oppgraderingen Norges avtale med Canada trolig lagt på is.
I 2015 importerte vi varer fra Canada til en verdi av 12 milliarder kroner, mens eksporten lå på beskjedne 5 milliarder, ifølge SSB. Norske selskaper er representert i landet innen forsvarsindustri, oppdrettsnæring, mineralnæring og olje og gass, for å nevne de viktigste.
Canada er en viktig handelspartner, og en av våre konkurrenter hva gjelder salg av sjømat. Hvis – eller når – CETA godkjennes, vil Canada ha sikret seg bedre adgang til det europeiske markedet enn det Norge har i dag. Fiskeridepartementet frykter dette kan gå utover salget av norsk hyse og torsk som innsatsfaktor i EUs sjømatindustri. Reduserte tollsatser på canadisk fisk kan utkonkurrere de norske råvarene. Ifølge canadiske myndigheters egne skryteliste vil CETA fjerne tollen både på rå fisk og bearbeidede fiskeprodukter. Laks som i dag har en tollsats på 15 prosent vil få null toll i løpet av en syvårsperiode. Tilsvarende gjelder for saltet og tørket torsk som i dag har en tollsats på 13 prosent.
Like viktig er det at EU-landene vil få tilsvarende adgang til kjempelandets markeder. Norge vil ikke ha muligheten til å konkurrere på like vilkår innen viktige sektorer som offshore og energi, så lenge vi er låst til den gamle frihandelsavtalen.
Samtidig som behovet for nye, mer omfattende handelsavtaler vokser frem både i Norge og i store deler av verden, vokser også motstanden mot avtalene. For få uker siden gjallet kampsangen fra Le Miserable utover Schuman – plassen der EU har sitt hovedkvarter. Demonstrantene viste sin misnøye med TTIP-forhandlingene mellom EU og USA, og som kan resultere i verdens største frihandelsområde. Motstanderne frykter mer makt til internasjonale selskaper, forverrede arbeidsvilkår og en uthuling av EU-regelverk som skal forhindre skadelige stoffer i mat og andre varer.
En felles handelspolitikk er en av grunnpilarene i EU-samarbeidet, og CETA-avtalen blir av mange sett på som generalprøven til TTIP. Klarer de 28 – snart 27 – medlemslandene å forhandle frem moderne, brede frihandelsavtaler, eller snubler de i innspurten? EUs handelskommisær Cecilia Malmström var tydelig i sin replikk til CETA-kaoset: «If we can’t make it with Canada, I don’t think we can make it with the UK».
I den belgiske regionen Vallonia er sosialistflertallet under sterkt press fra Europakommisjonen. Foreløpig står de fast på sitt nei. Hvis de ikke snur innen mandag, avlyser Canadas statsminister signeringsturen til Brussel.
Reidun J. Samuelsen
Konsulent GK Brussel og redaktør for Brusselbrevet

Ukens spis: Bonbon betyr godteri for barn. Men i det gastronomiske Brussel er det i aller høyeste grad et begrep for voksne. I 2016 fikk Brussels aller fremste restaurant tilbake sin 2. stjerne i Michelin-guiden. Den glapp i flyttingen fra Uccle til fasjonable Tervuren. Interiøret er usedvanlig vakkert og harmonisk – men stilig. Hovedrettene ligger mellom 80 til 230 euro – som er høyt i Belgia, men som knapt rekker til forretten hos Maaemo eller Statholdergaarden. Det er vinene som koster, selv om man også her får mye for pengene i norske øyne. Husk å bestille bord god tid i forveien. http://www.bonbon.restaurant

Ukens ikke-spis: 

Comme chez soi er et begrep i den kulinariske verden. Liten og lekker – og derfor verdt et besøk bare for å nyte den utpregede Art Nouveau-arkitekturen. Men menyen og maten – og til en viss grad servicen, har falt betraktelig. Nå tvinges et følge på fire til å spise samme meny av små, men lite innovative retter, servert av eldre servitører med uniformer som må ha vært usedvanlig lekre i 1970-årene. Et lekkert chambre separée redder stedet – fordi det er et utsøkt sted for små grupper som vil ha en samtale rundt bordet.