Nyhed
november 10, 2016Brusselbrevet uke 45: Trump spesial
TRUMP SPESIAL: Slik kan den nye presidenten skade forholdet til Europa og norsk økonomi, Paal Frisvold kommenterer amerikansk isolasjon kontra frihandel, Ukens Trump-meny.
|
President Donald Trump er trolig dårlig nytt for europeisk økonomi. Det viser planene han har lagt for USAs nye handelspolitikk:
- Reforhandle NAFTA-avtalen – evt. trekke seg ut.
- Trekke seg fra frihandelsavtalen Trans-Pacific Partnership.
- Kina skal stemples som valuta-manipulator – fordi de setter valutakursen på yen for lavt.
- Kartlegge av all handel med utlandet som kan skade amerikanske arbeideres interesser. Handelsdeparmentet skal instrueres til å bruke alle lovlige midler på å stanse denne type handel.
- Fjerne taket på amerikansk energiproduksjon, inkluderer bl.a. skiferolje, gas og kull.
- Fjerne hindringene for infrastrukturprosjekter som Keystone Pipeline (en rørledning som vil kunne frakte råolje fra tjæresandfeltene i Canada til Mexicogulfen).
- Kansellere milliardutbetalinger til FNs klimaprogram. Pengene skal i stedet brukes på å oppgradere bl.a. amerikansk vannforsyning.
Syvpunktsplanen skal gjennomføres i løpet av Trumps første 100 dager i embetet.
Trump har vært tydelig på at han ønsker å begrense importen, og slik skape flere amerikanske jobber. Han vil trekke seg eller reforhandle handelsavtaler som ikke gagner amerikansk industri, Han beskylder Mexico, Canada – og særlig Kina – for proteksjonisme og ufine forretningsmetoder, og truer med å innføre straffetoll på kinesiske varer. De pågående forhandlingene om en ny frihandelsavtale mellom EU og USA – TTIP – vil antagelig bli lagt på is. Denne avtalen ville ha gitt også Norge gevinst, viser beregninger. EUs handelskommissær Cecilia Malmström om Trumps interesse for en USA-EU-handelsavtale: TTIP simply is not on the radar.
Les mer om konsekvensene av Trumps politikk i dette blogginnlegget.
På plussiden
Trump har sagt han vurderer å heve minstelønnen fra 7,25 dollar i timen til 10 dollar timen. Han skal kutte skatter og iverksette en større oppgradering av amerikansk infrastruktur. Disse tiltakene kan heve kjøpekraften til amerikanerne og skape vekst i verdensøkonomien.
Her bestemte forretningsmannen Donald Trump seg for å bli USAs neste president.
Se klippet der president Barack Obama ydmyker Trump.
Trumps utenrikspolitiske program får konsekvenser for Europa – og Norge
Det første EUs ledere gjorde da valgresultatet lå klart, var å invitere Donald Trump til Brussel. EU-president Donald Tusk sier USA-valget har skapt et “øyeblikk av usikkerhet over fremtidige transatlantiske forbindelser”.
- Forsvars- og sikkerhetspolitikken: Trump truer med å forlate NATO hvis ikke europeiske land vil bruker mer penger på egen sikkerhet. I dag betaler USA mer enn 70 prosent av NATOS utgifter. Usikkerhet rundt NATO kan gi et tettere forsvarssamarbeid i EU og nye prioriteringer for Norge.
- Russland, Ukraina, Syria: Trump har vært utydelig på hvor han står hva gjelder forholdet til disse land og konflikter, det kan få direkte følger for Europa – bl.a. når det gjelder økonomiske sanksjoner mot Russland.
- Smitteeffekten: Trumps seier er en inspirasjon for populistiske partier I Europa. Både høyreekstreme Gert Wilders i Nederland og franske Marine le Pen har kalt valgresultatet en “seier til folket”. Til våren er det presidentvalg i Frankrike, og le Pen forventes å være med i tet-racet.
Generelt sett kan hans fiendtlige holdning til Kina, hans uttalelse om å flytte den amerikanske ambassaden I Israel fra Tel Aviv til Jerusalem, samt direkte kritikk av muslimer få konsekvenser for verdensfreden. Klimaet kan også bli berørt, Trump sier han vil trekke USA fra Paris-avtalen.
Seier til Slovenia!
Entusiastiske røster fra en liten by i Slovenia mener Europa tok delseier i det amerikanske presidentvalget når “deres” Melania blir Trumps førstedame. Hun er imidlertid ikke den første europeiske førstedamen i USA. Det var engelskfødte Louisa Adams som ble First Lady allerede i 1824.
Isolasjon
I Donald Trumps første 100 dager lover han velgerne et oppgjør med USAs handelspolitikk. Han vil trekke USA ut av den nordamerikanske handelsavtalen NAFTA, ut av det nylig inngåtte stillehavssamarbeidet TTP, innføre toll på kinesiske varer og bryte forhandlingene med EU om den transatlantiske handels- og investeringsavtalen, TTIP. Verre, om mulig, er trusselen om å presse kineserne til å oppjustere valutaen for at USAs konkurransedyktighet skal styrkes. Slik blir det bråk av. En handelskrig gagner ingen. Trumps tiltak vil lede til redusert økonomisk vekst i hele verden fordi alle land er avhengige av å selge varer til USA. Særlig gjelder det Kina fordi Midtens rike er verdens økonomiske motor.
Påfølgende fall i oljeprisen er dårlige nyheter for norsk økonomi. At Trump lover å satse på ’clean coal’ – den amerikansk-engelske karbonfangst- og lagring, er en mager trøst dersom han setter til side USAs ratifikasjon av FNs klimaavtale.
Trumps suksess lå i at han klarte å snakke til folks sinne og legge skylden på andre. Akkurat som Brexit-kampanjen til Nigel Farage og Boris Johnson. Nå kan vi se mobilisering av enorme krefter i Storbritannia for å videreføre britenes deltakelse i EUs indre marked. Etterspillet av Brexit har åpnet folks øyne for verdien av å opprettholde det tette samarbeidet med kontinentet. Nå skal debatten sågar føres i all offentlighet i det britiske parlamentet.
Skal Trump gjenopprette handelsbarrierer må han innhente støtte av sine republikanske partifeller i Kongressen. Splittelsen i partiet etter den skitne valgkampen kan bety at den nye presidentens første 100 dager ikke blir enkle. Toneangivende republikanere er forkjempere av fri handel. De ønsker verken handelskrig eller dyrere varer.
Isolasjon kontra åpenhet, fri vs. rettferdig handel, kan bli sentrale temaer fremover. Slik vil Trump kunne bidra til en sunn men farlig debatt – hvor enkle svar ikke er gitt.
Paal Frisvold
Daglig leder GK Brussel
Ukens spis:
Manhattan’s i Avenue Louise byr på burgere slik de serveres i hjembyen til Donald Trump i lokaler som minner om en diner i byen som aldri sover. Empire, Rockefeller og Gotham er navnet på tre saftige burgere du kan glede deg til å sette tennene i. Pommes frite’n er selvsagt belgisk, og serveres med dertil egnede sauser. Til maten kan du prøve den hjemmelagede isteen, eller en kald øl – ingen vin til burgeren, takk.
Ukens ikke-spis:
På Fat Boy’s Sports Bar på Schuman stoppet tiden for mange år siden. Hverken interiøret, stilen eller menyen er oppdatert på lenge. Her får du servert tørre og overstekte burgere, eller slapsete etterligninger av meksikanske retter. Må du se på fotball kan du ta turen innom, men spis på forhånd. At et sted i Belgia i tillegg serverer så dårlig pommes frites er regelrett skamfult. Ikke spis på Fat Boy’s!