Energirevolusjonen

Paal Frisvold
Daglig leder GK Brussel

Energieffektivisering
Kommisjonens forslag legger opp til å redusere energiforbruket med 30 prosent innen 2030. Bygningsmassen står for 40 prosent av energiforbruket, og renovering av bygg og etterisolering vil være viktig for å nå målene. Alle nye bygninger skal være passive og utstyres med elbilladere.
Offentlige bygg skal være nullutslipps- eller plussbygg, og myndighetene må legge frem renovasjonsplaner for hvordan 30 prosent energireduksjon kan oppnås. Det vil komme krav til hvert enkelt land om å styrke de økonomiske virkemidlene for energieffektivisering. Alle bedrifter skal kunne legge frem planer for energisparing.
Resultat er mer fornybar energi til transport og andre samfunnsnyttige oppgaver og mindre på oppvarming av hus som lekker varme. Energieffektivisering vil redusere behovet for import av energi fra andre land og bidra til å øke fornybarandelen i hele Europa.
Norge har ikke innført EUs energieffektiviseringsdirektiv. Siden Regjeringen har forpliktet seg til å være med på hele EUs klimapolitikk må den aksellere opptak av dette og tidligere EU-regelverk for energieffektivisering.
Styringsmodellen
For å sikre at de nye målene nås foreslår Kommisjonen et nytt, omfattende rapporteringssystem og opprettelsen av et eget råd for å koordinere arbeidet. Slik skal landene bli målt på planene de legger frem. Om ikke summen av alle landenes forslag til å øke forbruket av fornybar energi blir minst 27 prosent, gir den nye styringsmodellen Kommisjonen anledning til å kreve større innsats fra enkelte land. I 2025 skal Kommisjonen vurdere fremdriften og behov for nye tiltak.
Nye finansieringskilder fra Brussel skal bidra til bygge ut fornybarprosjekter. Det er opp til hvert enkelt medlemsland om de vil subsidiere deler av egen energiproduksjon eller betale inn til et fond som alle kan benytte seg av. Det åpnes for større tak på statsstøtte, både for mindre prosjekter og kapasitetsmekanismer. Hvert land skal legge planer for langsiktige mål om avkarbonisering, helt frem til 2050.
Markedet
Til forskjell fra fossil energiproduksjon, varierer fornybar energiproduksjon med vind og sol. Dette gir ustabilitet, noe Kommisjonen vil at markedet skal demme opp for: Energipriser skal bestemmes ut fra tilbud og etterspørsel. Eliminering av barrierer for kjøp og salg av strøm på tvers av land skal bidra til å skape et indre marked for energi.
Energikilder skal prioriteres likt – med det foreslår Kommisjonen å fjerne bestemmelsen om at fornybar energi skal ha forrang i nettet. Alle markedsaktører må stå økonomisk til ansvar for eventuell ubalanse i markedet. Regulering av energipriser skal fases gradvis ut. Ingen tak eller minsteverdi for engroshandel med elektrisitetspriser.
Kommisjonen vil sette forbrukeren i sentrum. Smarte målere skal ta høyde for prissvingninger og kjøpe strøm når kapasiteten er høyest og prisen lavest. Handelen skal baseres på forventninger om tilbud og etterspørsel på lokalt nivå. Slik får forbrukere insentiver til å handle strøm når kapasiteten er stor. Slik smart styring av handelen vil gjøre systemet mer fleksibelt og lette integrering av elektrisitet fra fornybare kilder. Inngåelse av kollektive avtaler kan samle forbrukermakt. Bytte av strømleverandør skal bli enklere og avgiftsfritt. Det skal også bli enklere for forbrukere å bruke og selge strøm fra privat produksjon.
Samarbeid mellom energimyndigheter (som NVE)
Byrået for samarbeid mellom energiregulatorene i Europa (ACER) får en viktigere rolle i reguleringen av energimarkedene. Staben i ACER skal styrkes med 28 årsverk for å kunne håndtere flere oppgaver knyttet til både overvåking av det europeiske energimarkedet og til å videreutvikle regelverket for energioverføringer (nettverkskoder). ACER vil koordinere regionale samarbeidsprosjekter, og påse at det skjer i tråd med felles målsettinger.
For å lette arbeidet vil avgjørelser kunne fattes med simpelt flertall, mot tidligere krav om kvalifisert flertall der noen få land kunne blokkere avgjørelser og hindre viktig fremdrift. Byrået får også i oppgave å føre tilsyn med beredskapen til medlemslandene i tilfelle energikriser.
Fornybardirektivet
Med fornybardirektivet vil målet for det gjennomsnittlige forbruket av fornybar kraft være minst 27 prosent. Det er ventet at Parlamentet vil forsøke å øke denne andelen til 30 prosent. Utgangspunktet for økningen er de juridisk bindende målsetningene for 2020. Dersom medlemslandenes samlede bidrag ikke når opp til 27 prosent, kan Kommisjonen kreve at enkelte land justerer sin politikk. Norges eventuelle andel av det totale 27 prosent er ikke omtalt.
Direktivet åpner opp for at deler av de nasjonale støtteordningene for fornybarprosjekter også skal kunne finansiere prosjekter i andre land. Støtte til fornybarprosjekter må uansett utformes slik at de er minst mulig konkurransevridende.
Kommisjonen vil stimulere til økt bruk av biodrivstoff. Bruk av landbruksjord eller nedhugging av regnskog for å produsere palmeolje og biodrivstoff skal utfases. Derfor innføres en fallende maksimumsgrense for andel bidodrivstoff fra mat og fôrplanter. Medlemslandene kan også sette en lavere maksgrense.
Ordningen med  opprinnelsesgarantier utvides til å omfatte fornybar biogass og fornybar energi til fjernvarme. Her skal fornybarandelen øke med 1 prosent årlig fra 2021. En minimumandel av alt drivstoff i transportsektoren skal være fornybart fra 2021.
Forbrukere skal kunne henvende seg til ett sted for å få tillatelse til å selge strøm tilbake til nettet på lik linje som etablerte energiselskaper.
Energisikkerhet
Følgende nye forpliktelser til å bistå andre europeiske land ved strømkriser skapt av ekstreme værforhold, ulykker eller ved cyberangrep foreslås:

• Regelverk for samarbeid og risikoforebygging.
• Håndtering av krisesituasjoner: plikt til å informere naboland og Kommisjonen om kriser, og behov for energilevering der behovet er mest prekært.
• Forsyningssikkerhet og risikovurderinger: nettverket av europeiske forsyningsselskaper (ENTSO-E) skal utvikle metode for å identifisere mulige krisescenarier i energisektoren på regionalt plan.
• Evaluering og overvåking: Etter en energikrise skal berørte medlemsstater evaluere effekten av krisetiltakene, proporsjonalitet og økonomiske kostnader.

Europaparlamentet holder komitémøter og plenumssamling i Brussel.

• 28. november: EUs utenriksministermøte i Brussel
• 28-29. november: EUs ministre for handel, økonomi, industri og forskning møtes i Brussel. Et av fire årlige møter i The Competitiveness Council.
• 28. nov-2. desember: Råvareuke i Brussel: Business, energi og naturressurser. Arrangør er Europakommisjonen.
• 29. november: Frokostseminar med klima- og miljøminister Vidar Helgesen, hos den norske EU-delegasjonen i Brussel. Tema: Forretningsmulighetene i det grønne skiftet.
• 29. november: Europakommisjonen arrangerer European Tourism Day. Brussel.
• 30. november: Connectivity Summit. Tilkoblet? 5G, det digitale marked og EUs fremtidige telekomplaner er tema. Arrangører er Politico/ETNO. Brussel.

Ukens spis:

Det er lett å føle seg hjemme i den franske restauranten A l’ombre de la ville. Rutete duker, ulike stoler og en heller slentrende betjening. Brusselbrevets utsendte anbefaler spesielt hummerravioli’en, men menyen endrer seg stadig – i takt med årstidene, og etter hva chef’en finner på markedet den morgenen. Har du god tid, og penger å bruke, får du en hyggelig aften. Restauranten ligger sentralt til ved Porte de Namur.

Ukens ikke-spis:

Generelt sett bør alle holde seg unna slaktergata, Rue des Bouchers, ved Grande Place. Det kan se fristende ut, men det er som regel både overstadig dyrt og lav kvalitet på maten. Et mulig unntak er Chez Vincent, men da bør man holde seg til rødt kjøtt. Tommelfingeregelen er: Skygg unna slaktergata!

– Vil du abonnere på Brusselbrevet? Meld deg på her.