Nyhed

juni 1, 2015

Brusselseminaret 2015

Norges rolle i Europas energimarked

Europakommisjonen jobber nå beinhardt for å komme opp med forslag til energilovgivning som er akseptabel for de ulike medlemslandenes og næringslivets interesser. Det ligger mye i «pre-pipen» som vil være EØS-relevant. Mulighetsrommet for å levere innsikt og kunnskap til hvordan Europakommisjonens forslag til Energiunionen skal se ut er åpent nå.
Den norske regjeringen setter i sitt Arbeidsprogram for norsk europapolitikk i 2015 et krav om at innlemmelsen av tredje energimarkedspakke må sikre at Norge kan delta i Agency for the Cooperation of Energy Regulators (ACER) sitt styre. Samtidig «…legges det opp til en EØS-løsning som ivaretar EØS-avtalens egenart.» Det er svært usannsynlig at Europakommisjonen vil ettergi kravet om en norsk styreplass i ACER. EFTAs topilarsystem blir derfor veien å gå dersom EØS-avtalens egenart skal ivaretas. I likhet med avtalen om tilknytning til EUs finanstilsyn i høst er det derfor sannsynlig at spørsmålet om suverenitetsavståelse kommer opp igjen med fornyet kraft. Siden energi er Norges hovedeksportvare ligger alt til rette for heftig nasjonal debatt.
Nordmannen Øyvind Vessia, Policy Officer for Renewables and CCS i DG Energy (EUs «departement» for energi), forklarte hvilke konsekvenser EUs nye initiativ om Energiunion vil få for samfunnet som helhet. Energiunionen innebærer opprettelsen av et indre marked for energi. Ettersom energi er noe vi alle er avhengige av vil dette ikke bare berøre de aller fleste bedrifter, men også hver enkelt i samfunnet. Vessia presenterte hvilke utfordringer Europakommisjonen ser i arbeidet med EUs nye energipolitikk og hvor Europa kan finne løsningene for overgangen til en nytt energisystem.
Deltakerne deltok også i en rundbordskonferanse om Norges rolle i Europas energimarked. Hans Geelmuyden ledet konferansen. Regjeringen har gjort det klart at Norge er på vei fra en situasjon i særstilling til omstilling, uten hvilestilling. Harmonisering av rammebetingelser med naboland er en måte norske bedrifter kan sikre sin konkurransekraft på.

Europas maktsentrum

Under seminaret orienterte representanter fra Europakommisjonen også om TTIP (frihandelsforhandlingene mellom EU og USA). Det er ennå mye usikkerhet knyttet til TTIP, men enigheten er stor om at dette vil få kraftig innvirkning på norsk import og eksport. Et av temaene var hvordan norsk fiskeri og landbruk vil påvirkes av en eventuell handelsavtale mellom USA og EU.
Deltakerne fikk også et godt innblikk i Europaparlamentets nye rolle i en lunsjdebatt med to av Sveriges mest sentrale europaparlamentarikere, Gunnar Hökmark og Christofer Fjellner.
– Det er ingen tvil om at Brussel er Europas maktsentrum. At norske bedrifter så til de grader overser muligheten til å levere informasjon og kunnskap til EU er for meg et mysterium. Dette vil vi bidra til å endre på, sa Hans Geelmuyden.
Norge er tre fjerdedels medlem av EU, og ingen steder har «Lobbyloven» – å komme tidlig inn i beslutningsprosessen – en slik aktualitet. Dette var det tydelige budskap fra to av de som har vært tett på EØS gjennom 20 år, Gunnar Mathisen og Paal Frisvold.
Gunnar Mathisen, senior partner i Geelmuyden Kiese, fortalte om sin rolle i EU-forhandlingene i ‘94 og konsekvensen av å overse den enorme mengden av rammebetingelser som utarbeides i Brussel. Ifølge Mathisen er det fullt mulig å gjøre noe med denne norske unnlatelsessynden. Det finnes flere muligheter for norske bedrifter til å levere kunnskap og innsikt til beslutningstagerne i EU. Medisinen er å være tidlig ute. Helst først.
Paal Frisvold, daglig leder ved Brusselkontoret, delte sine erfaringer om hvordan norske bedrifter og organisasjoner skal arbeide for å bli sett, hørt og forstått i EUs institusjoner. Frisvold har vært en av norske aktørers viktigste rådgivere gjennom sine 18 år i Brussel. Det har gitt ham en unik innsikt i hvordan maktpendelen svinger mellom Europakommisjonen, Europaparlamentet og Ministerrådet. En viktig lærdom Frisvold har trukket ut fra årene i Brussel er nødvendigheten av å tenke europeisk, ikke kun se verden gjennom norske briller. Ønsker man innflytelse på det Europeiske nivået må informasjonen, kunnskapen og argumentene som leveres tilpasses Europas interesser.